Allerede 17. oktober 2023 – ti dager etter at krigen mot Gaza startet – advarte 800 forskere og folkerettseksperter om at Israels handlinger kunne utgjøre et folkemord.
Etter hvert som dødstallene har steget og palestinere har mistet både hjem og livsgrunnlag, har bruken av begrepet «folkemord» økt. Nå har også israelske menneskerettighetsorganisasjoner – for første gang – tatt det i bruk. Mandag denne uka publiserte B’Tselem og Physicians for Human Rights Israel hver sin rapport som konkluderer med at deres eget lands krigføring mot Gaza utgjør et folkemord.
Sarit Michaeli, B’Tselems internasjonale direktør, kaller Israels handlinger i Gaza et «lærebokeksempel på folkemord».
– Dette er et systematisk, koordinert og bevisst forsøk på å ødelegge alle sider av livet i Gaza, sier hun over telefon.
Men B’Tselems rapport – «Vårt folkemord» – utgjør ikke bare en konklusjon når det gjelder folkemordspørsmålet, den er også en advarsel: Ideologien som driver det israelske regimet, er ikke begrenset til Gaza, ifølge organisasjonen.
– Det samme regimet som begår folkemord i Gaza har de siste årene tatt i bruk taktikker på Vestbredden som er dypt bekymringsverdige, og som ofte speiler den samme politikken som føres i Gaza, sier Michaeli og advarer:
– Det israelske folkemordet kan spre seg til andre steder hvor palestinerne lever under Israels kontroll uten beskyttelse, for eksempel på Vestbredden.
Folkemord som en prosess
Når B’Tselem slår fast at Israel begår folkemord i Gaza, peker de på flere faktorer: Massedrap av sivile, tvungen fordrivelse av millioner, systematisk ødeleggelse av hjem og infrastruktur, bruk av sult som våpen, bombing av sykehus og klinikker, utslettelse av skoler, universiteter og kulturelle institusjoner – og en total kollaps i de sivile strukturene som holder befolkningen i live.
Vurderingen bygger på FNs juridiske definisjon av folkemord: handlinger begått med hensikt om å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe.
Regjeringens talsperson David Mencer avviste mandag rapportens konklusjoner, som han hevdet bidrar til å nøre opp under antisemittisme i utlandet.
Til tross for brei internasjonal oppmerksomhet har rapporten fått lite gjennomslag i israelsk offentlighet, forteller Michaeli. Den er så langt kun omtalt i Haaretz og noen få progressive medier.
– Kanskje den ikke oppleves som interessant, men ærlig talt tror jeg det handler om at de ser det som mer effektivt å ignorere oss enn å gi oss mer oppmerksomhet ved å gå til angrep.
Selv om rapporten lanseres først nå, er det lenge siden B’Tselem kom fram til denne konklusjonen. I over ett år har de jobbet med rapporten. Michaeli forklarer at det som skiller dem fra andre aktører som har konkludert med det samme, er deres forankring i det israelske sivilsamfunnet, med både israelere og palestinere i organisasjonen.
Hun mener rapporten gir ny innsikt på to sentrale områder:
– Det første er at vi undersøker de underliggende årsakene til dette folkemordet – altså hva som har muliggjort det.
Årsakene er både historiske, sosiale og politiske, understreker hun. Rapporten peker på at folkemord er en prosess – som ofte starter med å frata en gruppe rettigheter, etterfulgt av en dehumanisering som framstiller dem som en trussel, og etter hvert en normalisering av vold mot gruppa i politisk, juridisk og offentlig diskurs.
Men Israels folkemord skjer ikke i et vakuum, påpeker Michaeli.
– Dessverre er en av grunnene til at dette har vært mulig, og kan fortsette så lenge, at verdensledere og stormakter – først og fremst USA og Europa – ikke har iverksatt effektive tiltak for å stanse det.
Michaeli understreker også at forutsetningene for folkemord kan eksistere uten at det bryter ut. Et vanlig fenomen i tidligere folkemord – og nå i dette – er at en «trigger» dukker opp.
– Et samfunn blir folkemorderisk i møte med en trigger som oppfattes som en eksistensiell trussel.
Israels trigger
I Israels tilfelle er det liten tvil om hva triggeren var. 7. oktober 2023 vil for alltid være et skjellsettende vendepunkt i landets historie.
– Det sjokket og den grusomheten som ble påført oss som israelere, var ekstremt traumatisk. Jeg tror nesten alle israelere kjenner noen – en slektning eller bekjent – som ble drept, alvorlig skadet eller bortført den dagen, forteller Michaeli.
Grusomhetene begått av Hamas har formet tankegangen til de fleste israelere, påpeker hun.
– Det gjorde at flertallet av israelere ser nærmest alt vi har gjort i Gaza de siste nesten to årene, som legitimt for å beskytte oss alle.
«Vi ser på det israelske regimet som et folkemorderisk regime.»
— Sarit Michaeli, B’Tselem
Hun understreker samtidig at det israelske regimet har utnyttet traumet for alt det er verdt.
– Vi lever under den mest ekstreme, fanatiske, fascistiske regjeringen i Israels historie, som kynisk har manipulert og brukt traumet fra 7. oktober som et våpen for å fremme en politikk de har jobbet med lenge før det.
Michaeli utdyper:
– Målet er å utslette alt i Gaza for å bosette området på nytt. På Vestbredden fremmes parallelt en politikk for etnisk rensing – noe ytre høyre i Israel har forfulgt i lang tid.
Selv om B’Tselem omtaler folkemordet som noe som skjer i Gaza, mener de det ikke kan forstås som geografisk isolert.
– Vi ser på det israelske regimet som et folkemorderisk regime, slår Michaeli fast.
Advarer om spredning
Og dette er den andre nye innsikten Michaeli mener B’Tselem kommer med i sin rapport: en advarsel om at nettopp det folkemorderiske regimet ikke begrenser seg til Gaza.
– Vi vet at dette regimet har overført og implementerer lignende, om enn ikke helt identiske, taktikker på Vestbredden som de gjør i Gaza, sier Michaeli.
Blant dem er luftangrep mot boligområder, som har økt siden 7. oktober. Drap på palestinske sivile – som regel med total straffrihet for de ansvarlige – er et annet fenomen som i økende grad finner sted på Vestbredden, i likhet med Gaza. Tirsdag denne uka ble Awdah Hathaleen, som bidro i den Oscar-vinnende dokumentarfilmen «No Other Land», skutt og drept av en israelsk bosetter. Samme dag ble bosetteren løslatt og satt i husarrest.
B’Tselem advarer derfor om «en klar og overhengende fare for at folkemordet ikke vil forbli begrenset til Gaza».
– Fordi de samme forholdene gjelder på Vestbredden – samme regjering, samme hær, samme soldater – og fordi palestinere mangler beskyttelse også her, advarer vi om at folkemordet kan spre seg, gitt en passende utløsende faktor, sier Michaeli.
– Folkemord krever handling
For å stanse Israels folkemord – og hindre at det sprer seg – mener B’Tselem at det internasjonale samfunnet må handle umiddelbart. Det er også grunnen til at de nå bruker begrepet folkemord – utover at de mener det er sannheten.
– Å kalle noe for folkemord krever handling. Det Israel gjør, er en av de mest grusomme forbrytelsene en stat kan begå mot mennesker. Det er i praksis en total utslettelse av menneskeligheten til palestinerne i Gaza, sier Michaeli.
Å stoppe dette er ikke bare en moralsk, men også en juridisk plikt, understreker hun. Den har verdenssamfunnet foreløpig ikke overholdt.
– Verdensledere bærer ansvar for at de ennå ikke har tatt effektive grep som kan få Israel til å stanse dette, sier Michaeli.
Hva som er «effektive grep», har ikke B’Tselem gått inn på. Verden trenger ikke dem for å vite hva som må til for å stanse folkemordet i Gaza, mener Michaeli.
– Alle vet hva som må skje. Problemet er at det ikke blir gjort. Problemet er at det for øyeblikket ikke finnes politisk vilje i Europa, og selvfølgelig enda mindre i USA, hvor alt Israel gjør, får grønt lys.
