Hvilket territorium vil staten Palestina ha råderett over?
Med bakgrunn i det professorale dilldallet om gjenopprettelse av Kalmarunionen, ønska jeg forrige fredag at valgkampen måtte komme i gang litt bråkvikt. I dag er jeg mer i tvil. For hva sitter vi igjen med etter ei uke med «skikkelig» valgkamp?
Allerede abonnent? Logg inn
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) har funnet ut at 3,3 prosent av befolkninga, 150.000 nordmenn, har «sterke, høyreekstreme holdninger». To av fire problemstillinger i undersøkelsen lyder sånn: 1. Det er greit å bruke vold for å forsvare norsk kultur. 2. Vold mellom ulike etniske eller religiøse grupper er stort sett uunngåelig. Hvor mye kan svar på disse spørsmålsstillingene sies å ha noe med «sterke, høyreekstreme holdninger» å gjøre? Den som svarer ja på det første, er jo enig med alle nordmenn – kanskje med unntak av Linn Stalsberg. Og er vold mellom ulike etniske eller religiøse grupper «stort sett uunngåelig»? Det er bare å ta en titt på verden, så ser man at sånn er det – om man liker det eller ei. Jeg har ikke lest mer av rapporten enn hva som rapporteres i VG, men må innrømme at her lukter det en smule forutinntatte holdninger i forskermiljøet. Det forskes forresten på mye rart, og det forundrer meg om det ikke kommer en forskningsrapport rundt Erling Braut Haalands påstand om at Norge forandres gjennom fotballens «togetherness».
Arild RønsenDu kjenner denne replikken: «Du, det der har jeg ikke tenkt å bruke én kalori på.» Den faller helst i møte med et spørsmål man uansett ikke kan gjøre noe med. Som når Ståle Solbakken får spørsmål om skadesituasjonen i motstanderlaget. Sånn tenker jeg om Stoltenbergs skattekommisjon. Den blir ikke noe av. Legg den i en skuff, lås igjen og kast nøkkelen. Jeg mener; et «bredt skatteforlik» – strider ikke det mot selve politikkens idé? Hva er vitsen med å være opptatt av politikk, hvis sosialister og høyrefolk er enig om den viktigste saken? Skatt er jo interessekamp satt på spissen. Arbeid mot kapital – en motsetning som liksom forsvinner hvis skattepolitikken gjøres «blokkoverskridende»? Det er nok ikke alt Karl Marx stelte med som har relevans i dag, men i dette spørsmålet tror jeg bestemt han hadde et og annet poeng. Aftenposten bruker utropstegn: «Ta ansvar, inngå forlik!» Men nå er tida inne til ikke å høre på gamle tanter.
Arild RønsenRødt har sagt takk for seg i skattekommisjonen, og det er sikkert like greit. Hvis partiets representant i kommisjonen, Astrid Hauge Rambøl, har rett i at «det eneste betydelige grepet flertallet vil ta, er å redusere formuesskatten», blir det selvfølgelig håpløst for Rødt å inngå i et endelig forlik. Jeg tar for gitt at SV vil falle ned på samme linje. Ideen om et bredt forlik i skattepolitikken er i det hele tatt en underlig tanke. Nå som det ikke lenger eksisterer noen forsvarspolitisk opposisjon på Stortinget, er jo skattepolitikken det eneste vesentlige som skiller høyre og venstre. (Miljø og klima går som kjent på kryss og tvers av «blokkene».) Og var ikke resultatet av stortingsvalget i fjor et klart nei til å røre formuesskatten? Da er det mystisk, hvis resultatet skulle bli som Rambøl sier til Aftenposten: «Man skulle tro en av aksjonsgruppene mot formuesskatten hadde skrevet rapporten.» Tidligere Frp-representant, nå uavhengig på Stortinget, Christian Tybring-Gjedde, leverte mandag et debattinnlegg til ettertanke her i avisa. Fint at Stortinget er enig om at Forsvaret trenger 1854 milliarder fram til 2036, mener han – før han skriver: «Krig handler om mennesker.
Arild Rønsen