Lillevolden viser med sine fantasifulle og rabiate angrep på Norgesdemokratene og undertegnede (i Klassekampen 23. juli) at han verken har vilje eller forutsetninger for å orientere seg i virkelighetens verden.
Allerede abonnent? Logg inn
Når Petter Eide skal forklare hvorfor han i år stemmer MDG i Klassekampen 22. august, går det helt i ball for mannen som har over 40 års medlemskap i SV. Se på dette. «Derfor må alle gode krefter på venstresiden samle seg om å stemme MDG over sperregrensa […] Jeg gir derfor et råd til velgere som tenker å stemme på Ap, SV eller Rødt: En stemme til MDG ved dette valget er den sikreste stemmen for å sikre Støre som statsminister.» Dette kan ikke bety annet enn at han vil gjøre det uttalt blokkuavhengige MDG til eneste parti på venstresida! Sånn vil det nødvendigvis bli, hvis alle gode krefter som tenker å stemme Ap, SV eller Rødt gir sin stemme til MDG. Alternativt har Eide funnet opp en trylleformel som gjør at akkurat mange nok og i nøyaktig de rette valgkretsene stemmer taktisk. Kanskje han har funnet svaret hos ChatGPT?.
Arild RønsenMarie Sneve Martinussen presenterer viktige sider ved Rødt boligpolitikk i Klassekampen 22. august. Flott. Det som underkommuniseres, er at billigere boliger er det viktigste virkemiddelet for å redusere fattigdommen i Norge. Er det noe folk med svak og midlere inntekt sliter med, så er det husleia, som ofte kan ta opp mot halvparten av inntekten. Bostøtte og startlån er i dag begrenset og forbeholdt folk aller nederst på inntektssiden. Vi vet hva som må til, men det mangler politisk vilje, først og fremst fra Arbeiderpartiet. Målsettingen etter krigen var tre rom og kjøkken på 70 kvadratmeter til 20 prosent av en industriarbeiderinntekt.
Johan-Ditlef MartensVestens manglende realpolitiske forsøk på å sette en stopper for lidelsene på Gaza har ført til at flere internasjonale muslimske organisasjoner har satt søkelys på islamofobi. De syv forfatterne bak kritikken av HL-senteret (i denne avisen 22. august) tar også utgangspunkt i en slik kobling. Omfanget av tragedien på Gaza ser de som et tegn på at muslimske liv ikke tas på fullt alvor. Palestinere drepes ikke fordi de er muslimer (eller fordi islamofobi eksisterer i Vesten), men den eksistensielle håpløsheten debattantene beskriver er likevel forståelig. Det er denne de tegner opp som bakgrunn for kritikken av HL-senterets manglende formidling av muslimske erfaringer etter 7. oktober. La det være sagt med en gang: Ja, HL-senteret har de to siste årene brukt mer arbeidsressurser på å dokumentere erfaringer blant jøder enn erfaringer blant muslimer.
Cora Alexa Døving