DebattInnvandring

Ingen dekkbeis

Stein Lillevolden (Sosialarbeider)
Klarer det selv: Det eneste som brunbeiser Norgesdemokratene er deres egen venneliste, skriver innleggsforfatter. Her leder Geir U. Jacobsen- Foto: Ole Berg-Rusten / NTBKlarer det selv: Det eneste som brunbeiser Norgesdemokratene er deres egen venneliste, skriver innleggsforfatter. Her leder Geir U. Jacobsen- Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Partiet Norgesdemokratenes leder Geir Ugland Jacobsen klager i et svar (22. juli) til min kronikk i KK fra 16. juli, at jeg «brunbeiser» ham og hans parti. Til dette er å si at det klarer han helt overbevisende å gjøre selv. Når man til hans konferanse om «migrasjon», altså utsendelse av uønskede mennesker skriver: «Norgesdemokratene vil om nødvendig tvangsreturnere illegale og ulovlige innvandrere tilbake til deres hjemland. Det samme gjelder seriekriminelle innvandrere og innvandrere som er dømt for alvorlig voldskriminalitet. Innvandrere som har fått oppholdstillatelse eller statsborgerskap, men som lever i parallellsamfunn og ikke ønsker å tilpasse seg norsk kultur og verdisyn bør, etter vår mening, oppfordres og insentiveres til frivillig retur». Her er det absolutt ingen forskjønnende dekkbeis!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Misjonærbarna

Staten unnlot å føre tilsyn. Barna betalte prisen

I flere tiår ble barn sendt til internater i utlandet gjennom ordninger norske misjonsorganisasjoner drev, med økonomisk støtte fra staten. Mange av disse barna ble utsatt for alvorlig omsorgssvikt, mobbing og overgrep. I dag lever hundrevis av tidligere misjonærbarn med senskader fra en oppvekst preget av frykt og manglende beskyttelse, nylig beskrevet i rapporten «Hvordan går det med misjonærbarna i dag?» Det er en historisk urett. At staten fortsatt ikke tar ansvar for sin rolle, gjør det også til et pågående svik. Anslag viser at mellom 8000 og 10.000 misjonærbarn kan ha vært berørt av internatsystemet som norske misjonsorganisasjoner – og norsk stat – la til rette for. Staten finansierte skolegang, bidro til driften av internatene og lot ordningen bestå over flere tiår. Når staten betaler for et system som griper direkte inn i barns liv, har staten også plikt til å føre tilsyn.

Anne Marit Naustvik
Integrering

Hvem er det som skal ta ansvaret når inte­gre­ringen flyttes inn i sameiet?

Når kommunen bosetter flyktninger, følger det et ansvar. Ikke bare for å skaffe et tak over hodet, men for å sikre at mennesker faktisk kan fungere i samfunnet de plasseres i. I dag skyves dette ansvaret altfor ofte videre – til barna, naboene og frivillige styremedlemmer i sameier. Når en alenemor med tre aktive barn plasseres i et sameie med strenge vedtekter og klare regler for ro og orden, uten tilstrekkelig språklig og sosial oppfølging, er konflikten nærmest innebygd i systemet. Ikke fordi moren ikke vil ta hensyn, men fordi hun ikke får forutsetningene til å lykkes. Sameier er regulert av vedtekter. De forutsetter forståelse, kommunikasjon og evne til å følge felles regler. Et sentralt spørsmål er hvor innvandrere egentlig lærer disse reglene, de uuttalte normene som styrer hverdagslivet.

Dorota Gluch
Historie

Irsk misjon i Norge i viking­tiden

I Klassekampen 12. januar har Gunnhild Røthe en artikkel med tittelen «Hvem var den hellige Brettiva?» Bakgrunnen var at det på primstaven finnes et merke 11. januar for Brettesmesse. Røthe forsøker å rulle opp hvem denne Brette var. Hun støtter en forklaring om at dette navnet Brettiva er identisk med den irske Brigid fra Kildare, en av Irlands tre skytshelgener. Brigid var kjent i middelalderen i de nordiske landene.

Egil Mikkelsen