DebattInnvandring

Ingen dekkbeis

Klarer det selv: Det eneste som brunbeiser Norgesdemokratene er deres egen venneliste, skriver innleggsforfatter. Her leder Geir U. Jacobsen- Foto: Ole Berg-Rusten / NTBKlarer det selv: Det eneste som brunbeiser Norgesdemokratene er deres egen venneliste, skriver innleggsforfatter. Her leder Geir U. Jacobsen- Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Partiet Norgesdemokratenes leder Geir Ugland Jacobsen klager i et svar (22. juli) til min kronikk i KK fra 16. juli, at jeg «brunbeiser» ham og hans parti. Til dette er å si at det klarer han helt overbevisende å gjøre selv. Når man til hans konferanse om «migrasjon», altså utsendelse av uønskede mennesker skriver: «Norgesdemokratene vil om nødvendig tvangsreturnere illegale og ulovlige innvandrere tilbake til deres hjemland. Det samme gjelder seriekriminelle innvandrere og innvandrere som er dømt for alvorlig voldskriminalitet. Innvandrere som har fått oppholdstillatelse eller statsborgerskap, men som lever i parallellsamfunn og ikke ønsker å tilpasse seg norsk kultur og verdisyn bør, etter vår mening, oppfordres og insentiveres til frivillig retur». Her er det absolutt ingen forskjønnende dekkbeis!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.