Kronikk

Vi mister norsk som fagspråk

Det går nedenom og hjem for faglitteratur på norsk. Imens universitetsledelsen er pådrivere for mer engelsk er det offentligheten som taper på det.

Helge Rønning (Professor emeritus ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.)Tore Slaatta (Professor i medievitenskap tilknyttet OsloMet og leder av TSL Analytics.)
Mindre tilgjengelig: Når studentene stadig mer leser og skriver på engelsk mister vi tilgangen på norsk faglitteratur. Da blir det vanskeligere for norsk akademia å nå offentligheten mener kronikkforatterene. Her Universitetsbiblioteket på UiO. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTBMindre tilgjengelig: Når studentene stadig mer leser og skriver på engelsk mister vi tilgangen på norsk faglitteratur. Da blir det vanskeligere for norsk akademia å nå offentligheten mener kronikkforatterene. Her Universitetsbiblioteket på UiO. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

I de siste ukene har det vært debatt om hvordan engelsk får stadig større plass innenfor norsk forskning og i undervisningen på universitetene. Det har også vært pekt på at salget av engelskspråklige bøker øker i norske bokhandlere, noe blant annet Klassekampen, VG og Morgenbladet har skrevet om. I en leder i Aftenposten 8. juli om hvordan norsk fortrenges av engelsk som forsknings- og undervisningsspråk på universitetene, ble det slått fast at dette er en «villet utvikling».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Morten Bøås

I en rekke land har ungdom­melig raseri vokst til store protester. Hvorfor ble det så voldsomt i akkurat Frankrike?

Gjermund Forfang Rongved

Norsk utvik­lings­po­litikk skal reformeres. Betyr det at bistands­målet bør skrotes?

Franck Orban og 1 andre

Frankrike er i gjelds­kri­se, og det raser et gene­ra­sjons­opprør i gatene. Men ifølge Thomas Piketty finnes det en annen løsning.