Vi som bor i Norge er stort sett glade i sol og sommer. Det er ingentingi veien med å like varme, men i disse dager kan man lure på hvorfor media holder på «rekordspråket»: Vil vi få ny varmerekord? Kan rekorder fra over hundre år tilbake «slås» denne sommeren?
Allerede abonnent? Logg inn
Regjeringen sier den vil styrke fagforeningene. Det viktigste tiltaket? Å øke fagforeningsfradraget. Med andre ord: En skattefordel skal gjøre det lettere for fagforeningene å få flere medlemmer. Samtidig fører de en skattepolitikk som systematisk svekker norske eiere, og dermed svekker den virkelige kraften i fagforeningsarbeidet, nemlig medbestemmelse, samarbeid og påvirkning i beslutningsprosessene på arbeidsplassen. Det hele kunne vært komisk, om det ikke var så alvorlig. For mens man med den ene hånden gir noen hundrelapper i fradrag, bruker man den andre hånden til å skyve norske eiere ut av landet og med dem, trekker man teppet vekk under det tette samspillet mellom eiere og ansatte som gjør den norske modellen effektiv og dynamisk. Dette er ikke min påstand, det er grundig dokumentert fra flere hold. Både NOU 2010:1, Fafo og Arbeidslivet.no er alle klare på én ting: Når eierskapet flyttes ut, svekkes tillitsvalgtes rolle.
Vegard EinanKrFs nestleder Ida Lindtveit Røse benyttet tirsdagens Dagsnytt18 til enda et politisk selvskudd. Hun forstår fortsatt ikke at å skyte på Rødt innebærer fare for rikosjettering. Nådeskuddet kom imidlertid fra partiets egen høvding Kjell Magne Bondevik som i klare ordelag kritiserte partiledelsen taktfaste marsj mot bunnen. Ledelsen har satset på å engasjere kjernevelgerne uten å ta innover seg at KrF tradisjonelt har appellert til langt flere enn disse. Partiet er et sympatiparti. Et parti som i glansperioder har samlet langt flere enn bedehuskristne israelvenner. Den politiske debatten i og utenfor stortinget vil være tjent med færre skylapper og mere tvisyn, som Bondevik åpenbart tar til orde for.
Trond M. HøyremForskningsjournalister har en krevende jobb siden de ofte dekker mange felt samtidig, i tillegg til at de skal legge frem vitenskapelige funn på en enkel og forståelig måte, som også fenger leseren. Det er derfor forståelig at det enkelte ganger går i ball, slik det gjør i Klassekampen når Bjørn Vassnes og Erik Tunstad formidler forskning fra soppenes verden. Det finnes ulike typer mykorrhiza-sopp, inkludert varianten «ektomykorrhiza», som Vassnes skriver om i Klassekampen 17. juli. Per i dag er omtrent 6000 ektomykorrhiza-sopper beskrevet, ikke 2–3 millioner, slik Vassnes skriver. Det kan se ut som Vassnes forbytter antall ektomykorrhiza-sopper med estimater for total artsrikhet hos sopp. At ektomykorrhiza kan bryte ned «forurensende stoffer», er så vidt meg bekjent ikke dokumentert.
Håvard Kauserud