Kort tid etter at OpenAI slapp GPT-3 i 2022 begynte lærere å rope varsko. Mange elever brukte KI til å gjøre leksene sine. På denne måten unngår de å bruke hjernemuskelen. Som KI-forskerne André Brodtkorb og Michael Riegler igjen gjør oss oppmerksom på i en kommentar denne uken (Klassekampen 21. juli), kan det være vi blir dummere av å bruke teknologi til å løse problemer. I dag prøver undervisere å håndheve forbud mot KI så langt det lar seg gjøre, men det er ikke enkelt. Samtidig kvier mange seg for å bruke teknologien selv fordi det kan oppfattes som hyklersk når studentene ikke får bruke KI.
Elevene på sin side opplever det som meningsløst å bli gode i oppgaver som KI enkelt kan løse. De vet at teknologien allerede brukes mye i arbeidslivet, hvor Hanne Østli Jakobsen har rapportert i Morgenbladet at det nå blir stadig større press om bruke KI for å henge med. Elevene sin bekymring må tas på alvor. Det er tross alt deres fremtid det gjelder. Det er dårlig gjort mot elevene å be dem kaste bort tiden på å lære ferdigheter som snart vil bli automatisert.
Spørsmålet om KI i skolen har nådd status som paradoks. Siden 2022 har skolen stått i limbo. Alle venter på at staten skal levere nasjonale retningslinjer, men de grunnleggende spørsmålene må også hver enkelt lærer forholde seg til. Hva skal barn lære når maskinene allerede løser mange oppgaver bedre enn oss?
Den sosialdemokratiske tenkeren John Dewey utviklet en progressiv utdanningsfilosofi som kan løse paradokset. Dewey forsvarte et utdanningsideal der evnen til å forstå og håndtere praktiske problemer sto sentralt. Den mest radikale versjonen av denne ideen går under navnet «the extended mind hypothesis» (hypotesen om det utvidede sinnet). Hovedpoenget er at verdien av kunnskap og ferdigheter må vurderes i lys av hva de kan brukes til. Ideen henger godt sammen med nyere forskning innen kognitiv vitenskap, som vektlegger hvordan tekning er sosialt, og henger sammen med verktøyene man bruker.
Vi vet ikke nøyaktig hvordan framtidas samfunn vil se ut, men vi kan likevel si noe generelt om hvilke ferdigheter som blir viktige, ved å se på dagens store samfunnsutfordringer og hvilke teknologiske verktøy som er tilgjengelige for å løse dem.
Klimakrisen er et godt eksempel. For å være forberedt må elevene ha kunnskap om utslippskilder og tekniske ferdigheter for å vurdere mulige løsninger. Naturfag er nødvendig for å se konsekvensene av global oppvarming. Samfunnsfag illustrerer virkningen av lovendringer på klima og økonomi. Matematikk trengs for å designe mer effektive og skånsomme vindmøller.
Et annet sentralt problem er politisk polarisering og demokratisk forvitring. Et velfungerende demokrati forutsetter at folk forstår hverandre og kan diskutere vanskelige spørsmål på en god måte. Kritisk tenkning, samfunnskunnskap og evnen til å uttrykke seg – i tekst, film og musikk – er derfor viktige bærebjelker i et demokratisk samfunn.
«Spørsmålet om KI i skolen har nådd status som paradoks»
I Deweys visjon kommer problemene i første rekke, og kunnskap og ferdigheter må læres for å løse problemene. Dette er helt motsatt av den norske læreplanen, der kompetansemål er i sentrum, og mange lærere undrer over hvordan de skal få plass til kritisk tenkning, og de tverrfaglige temaene som tar for seg demokrati og bærekraft.
Dewey tenkte seg at skolen skulle være et speil av samfunnet for øvrig, og at elevene skulle arbeide med oppgaver som i større grad lignet på de man løser utenfor skolen. I dette perspektivet burde derfor elever bruke alle tilgjengelige virkemidler til å løse praktiske problemer sammen, i tverrfaglige prosjekter. Lærerens rolle er å identifisere og presentere relevante problemstillinger, vise hvordan ulike fagområder har noe å bidra med for å løse dem, samt vurdere og gi tilbakemelding på ideene og løsningene som elevene utarbeider underveis.
Idealet om aktiv, problemorientert læring krever god planlegging og tverrfaglig kompetanse hos læreren, og det stiller høye krav til elevene, som er nødt til å tenke kritisk for å bruke KI på en ansvarlig og selvstendig måte. Dessuten er det vanskelig å vurdere elevene uten standardiserte prøver.
De viktigste utfordringene ved å la elever bruke KI til å løse problemer er (i) at dagens KI-teknologi hallusinerer, og (ii) at elevene kan komme til å bruke teknologien ukritisk, slik at de ikke lærer. Derfor foreslår André Brodtkorb og Michael Riegler at man burde vente med å la elevene få bruke KI inntil de er eldre, og har opparbeidet seg en grundig kompetanse innen kritisk tenkning.
Dewey ville ha insistert på at det viktigste ikke er hva elevene kan fra før, men at teknologien blir brukt i en sammenheng der resultatene av arbeidet blir gjenstand for kritisk vurdering og diskusjon med andre.
I en artikkel som ble publisert i 2022 gjennomgår jeg forskningen på undervisning av kritisk tenkning. Konklusjonen er at den aktive læringen som Dewey foreslår er den mest effektive måten å lære ferdigheter for kritisk tenkning. Dessverre er det få som underviser på denne måten, og hovedgrunnen til dette er at det er ressurskrevende for underviser å lage og fordele oppgaver på riktig nivå, samt vurdere svar, og gi gode tilbakemeldinger. Ironisk nok kan det vise seg at KI kan bistå lærere med akkurat disse oppgavene, slik at man kan legge til rette for aktiv og effektiv læring av kritisk tenkning i skolen.
De som er skeptiske til verdien av at barn lærer å løse problemer med ny teknologi har rett i at vi burde være varsomme, og tenke nøye gjennom hva vi egentlig ønsker at elevene skal sitte igjen med etter skolegangen. Utdanningsfilosofien til John Dewey gir et gjennomtenkt svar på dette spørsmålet, og viser at forbudet mot KI i skolen en dårlig idé.
