Kommentar

Å ta livet tilbake

Jeg har fellesskapet å takke for at jeg klarte å gå videre i livet etter terrorangrepet. Men jeg har fortsatt dårlig samvittighet for det.

ROSETOG: Rundt 150.000 mennesker samlet seg på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011 for å vise solidaritet med de rammede etter terroren. Foto: Erlend Aas, NTBROSETOG: Rundt 150.000 mennesker samlet seg på Rådhusplassen i Oslo 25. juli 2011 for å vise solidaritet med de rammede etter terroren. Foto: Erlend Aas, NTB

Utenfor bygget hører jeg massive skudd uten pauser. Folk løper i flokk i forskjellige retninger. Kroppen min reagerer uten at jeg rekker å tenke meg om, og jeg begynner å løpe mot skogen. Bakken er gjørmete, og føttene mine sklir i de våte sandalene jeg har på meg. Jeg sparker dem av meg og fortsetter å løpe barbeint innover i skogen. Skuddene er så høye, så nære, at jeg er helt sikker på at det kun er snakk om tid før jeg blir truffet i ryggen og faller om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Drammens Teater – et av Norges vakreste – lager ikke teater. Nå har to frigrupper inntatt bygget med en metafo­re­stilling der husets teatermagi våkner til liv.

Alt jeg vil ha, er litt glede i livet.