Dette kan da ikkje være vanleg?!» spør en journalist i NRK. «Det blir unormalt», lyder en VG-tittel. Norske journalister (og alle andre) kan ikke få sagt det nok: Det utrolig varme været i det ganske land er slettes ikke vanlig for en norsk sommer. Eller?
Allerede abonnent? Logg inn
Debatten rundt Øyafestivalen og moderselskapets Israel-forbindelser nådde sitt toppunkt i helgen. Den norske rapperen Musti stilte med et banner med påskriften «Death, death to the IDF» under sin konsert. «Dere tillater et føkkings folkemord», ropte hun fra scenen. Klassekampen har tidligere omtalt at selskapet som eier Øyas eiere, KKR, er tungt investert i israelske selskap, herunder boligselskaper som averterer eiendommer på okkuperte Vestbredden. I tillegg til etiske diskusjoner rundt boikott, reiser slike eierforhold et annet, mer filosofisk spørsmål: Hva skjer med kunstens potensial for politisk motstand, for systemkritikk, når også kunstens arenaer eies av storkapitalen? Ifølge filosofen og cyberpunk-skribenten Mark Fisher har kapitalismen en oppsiktsvekkende evne til å absorbere selv de mest radikale ideer og gjøre dem til en vare som den så selger til lydige konsumenter – oss. Når gigantiske selskaper inntar kunstens arenaer, risikerer kunsten å miste sitt subversive og potensielt systemomveltende potensial, argumenterer han. En som skjønte dette, var Nirvana-frontfigur Kurt Cobain, mente Fisher, som langt på vei antyder at det var en av grunnene til vokalistens eksistensielle angst. «Nothing runs better on MTV than a protest against MTV».
Pernille Ekornrud GrøndalDet er etter hvert ganske allment akseptert at de digitale dingsbomsene som vi har i lomma eller veska hele tida, gjør oss mer ufokuserte og rastløse. Men visste du at de også kan gå ut over fruktbarheten din? I alle fall ifølge svært ukvalifisert metaforskning gjennomført av undertegnede. Følg med – jeg lover at det er en slags logikk i det. Brennfersk forskning gjennomført ved Folkehelseinstituttet konkluderte nemlig med at det er en klar sammenheng mellom psykisk helse og fruktbarhet. Forskerne koplet store datasett fra helsevesenet med datasett om fødselsrater i perioden 2010–18. De fant at kvinner med grei psykisk helse i snitt får 1,6 barn, mens de som sliter med depresjon eller angst, får 1,34. For menn er utslagene enda sterkere.
Pål HellesnesVi vil ha dialog framfor krangel, fordi det er mer effektivt» heter det i Generasjonspartiets partiprogram. Ironisk nok. Partileder Gyda Oddekalv gikk denne uka til frontalangrep på programleder og motdebattant i «Dagsnytt 18». Debatten omhandlet et valgkampstunt fra Generasjonspartiet hvor de hadde sendt ut 50.000 falske varsler om vindturbinutbygging. Oddekalv følte seg misforstått da hun ble konfrontert med kritikk og kritiske spørsmål. Hun kjeftet og smelte og overdøvet omtrent alt programleder Sigrid Sollund og motdebattanten, MDG-politikeren Frøya Skjold Sjursæther, sa, og anklagde dem begge for å lyve. Etter debatten forklarte Oddekalv seg: «Det vi trenger nå, er noen som tør å rope høyt på vegne av alle dem som ikke lenger orker å stille seg bakerst i køen og vente på innflytelse. Vi må kunne diskutere ærlig, følelsesladet og skarpt uten å bli kastet ut av rommet.» Ifølge Oddekalv (med forbehold om at jeg helt sikkert lyver) er det altså helt innafor at partiledere blir forbanna hver gang de føler seg misforstått og skriker for å overdøve andre, samtidig som deforteller velgerne at partiet deres vil ha dialog, ikke krangel.
Stine Gudmundsen Bergo