Kulturrådet har samme ønske som forlag og forfattere: Flere sakprosabøker bør kjøpes inn og gjøres tilgjengelige for lesere i alle landets folkebibliotek.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Valgkarusellen snurrer ufortrødent videre. Friske utspill står i kø. I Klassekampen 17. juli forkynner Handle Rasmus Bjuland, ungdomsleder i Kristelig Folkeparti, at partiet gjerne kan regjere uten Venstre, men heller med Frp. Ja vel, nei. Dette kommer altså fra et parti som kjemper hardt for å i det hele tatt å overleve som politisk kraft. Det vil si å komme over sperregrensen på fire prosent.
Øystein SkarI Klassekampen 16. juli skriv Sunniva Yndestad om «surrogati-industrien». Først retorikken: Surrogati tyder ‘(dårlig) erstatning’, jamfør Bokmålsordboka. Norsk ‘surrogati-mor’ og ‘surrogat-barn’ ligg langt unna sakleg ordbruk og er lite å sjå i politisk debatt ute i Europa. I Frankrike er det ikkje brukt i det heile – ordet er ‘mère porteuse’ (‘bere-mor’; ho som ber fram barnet). Barnet blir berre omtalt som ... ‘barnet’; eit barn er eit barn.
Sylfest LomheimMorten Traaviks følelsesladede «reisebrev» fra besøk hos gamle venner i Israel i Klassekampen 15. juli er prototypen på normalisering av det perverse. Den kunne vært skrevet av Israels propagandakontor. Han setter «apartheidstaten» i gåseøyne, han skriver at palestinere i Israel har samme rettigheter som andre borgere («bortsett fra militærtjenesten»). Han beskriver folkets triste skjebne slik: «Alle israelere, fra legendenes Massada til badebyen Eilat i sør, lever under en himmel som når som helst kan fylles av prosjektiler av alle størrelser og kalibre fra absolutt alle himmelretninger». Israel er «kringsatt av fiender», som alle gode nordmenn kan identifisere seg med, antyder Traavik. Nei, Israel er ikke Norge i 1940.
John Y. Jones