DebattBarnemusikk

Barn fortjener fortsatt god musikk

Siril Heyerdahl (Innholdsredaktør for Barn og tenåringer i NRK)Mads Borch Bugge (musikksjef i NRK)Bjørn Tore Grøtte (Kanalsjef NRK Super Radio)
Den gang da: Det finnes en ny Alf Prøysen der ute. Men vedkommende må nå barna på barnas premisser, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTBDen gang da: Det finnes en ny Alf Prøysen der ute. Men vedkommende må nå barna på barnas premisser, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / NTB

Sverre Thorstensen skriver i Klassekampen 15. juli at NRK svikter barnemusikken, og etterlyser flater for å løfte frem nye, norske låtskrivere og utøvere. Det er et viktig innlegg – og Thorstensens engasjement er noe vi deler. For det er hevet over tvil: Barn fortjener musikk som er laget med både kjærlighet og forståelse for målgruppa. Det er en forutsetning for godt innhold.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Omskif­te­lege argument

«Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94», spør Arild Rønsen 28. august. Eg har hug til å stelle eit liknande, men likevel heilt anna spursmål: «Kva for vesentlege argument bruka nei-sida i 1972, som dei ikkje bruka i ’94 og ikkje brukar i dag?» Eg var nei-mann i 1972 av di konstateringa av at EEC/EF var «ein europeisk rikmannsklubb» vog tyngst. For dét var «Dei indre seks» – Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Rike vesteuropeiske land. Berre Italia var søreuropeisk. Ingen austeuropeiske. Medlemskap hadde vore fundamentalt annleis om det Europeiske Fellesskap hadde vore eit verkeleg europeisk fellesskap, sa nei-rørsla den gongen. I 1994 var EF på veg dit. Dei siste toogtjuge åra har EU vore nettopp eit verkeleg europeisk fellesskap, dei siste tretten med åtteogtjuge medlemsland. Men nei-sida har lagd det gamle hovudargumentet sitt vekk.

Ragnar Nordgreen
Russland

Et svar til Nei til atomvåpen

20. august ble jeg utestengt fra organisasjonen Nei til atomvåpen. Organisasjonens styreleder skriver i gårsdagens Klassekampen at saken ikke handlet om hva jeg har gjort gjennom femti år. Slik ble ikke saken ført. De skriver at jeg ikke kunne sitte «i styret». Vedtaket utestengte meg som medlem, etter 44 år, på bakgrunn av et varsel om en reise til Russland i mars der jeg møtte Den russiske fredsstiftelsen. Deretter ble det lagt fram et forslag til framtidig praksis: et krav om forhåndsgodkjenning fra styret av kontakt med russiske myndigheter.

Tore Nærland
Omsorg

Skammelig, Oslo byråd

Det borgerlige byrådet har åpnet opp for konkurranseutsetting av sykehjem. Lovisenberg diakonale stiftelse kommer med en alvorlig bekymringsmelding: Modellen gir konkurransefortrinn til leverandørene med de dårligste pensjonsordningene. De ideelle leverandørene får mindre penger til bemanning, fagutvikling og nye løsninger. Det er skammelig at de private firmaene med de dårligste pensjonsordningene i dette viktige og krevende yrket, skal kunne utkonkurrere ideelle eller kommunale aktører som har bedre pensjonsordninger for sin ansatte. Det vil også gå over de hjelpetrengende som bor på sykehjem.

Anne Kjølstad