DebattKunstig intelligens

Hva KI er, forblir uklart

Bjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist i Klassekampen)

Emeritus Terje Hillesund mener det er «uklart» hva jeg mener med «menneskelig intelligens», og synes det er et problem at jeg fokuserer på hjernen og hevder at kognisjon skjer i hodet i Klassekampen 11. juli. Selv vil han fokusere på de systemene mennesket og teknologien danner sammen, i det noen kaller «enkulturasjon». Hadde han bladd litt lenger tilbake i min produksjon, hadde han sett at dette faktisk har vært et tema for meg i flere tiår. Allerede i 1991 laget jeg TV-serien (og boken) «Tankens hjelpere» om hvordan teknologien har spilt sammen med hjernen, og det har også vært tema i flere bøker, ikke minst i min nyeste bok, «KI – Den menneskelige faktor» (som jeg anbefaler Hillesund å lese). Ikke minst hvordan teknologi generelt påvirker menneskers utvikling – fra skrift til sosiale medier – har vært et tema for meg lenge, i bøker og artikler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Israel

Lovlig seint, Eide

«Det er problematisk om enkeltland iverksetter sanksjoner mot FNs representanter for å utføre arbeid de gjør etter mandat fra FNs menneskerettighetsråd,» skriver utenriksminister Espen Barth Eide i sitt svar til Klassekampen om USAs sanksjoner mot FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese (Klassekampen, 11. juli). Det kommer ulovlig seint. Israel har alltid sanksjonert FNs representanter; Israel har aldri anerkjent at det i det hele tatt fins noen spesialrapportør for «de okkuperte palestinske områdene» ettersom Israel ikke anser områdene for okkupert. En av Albaneses forgjengere, Richard Anderson Falk fra USA, slapp heller ikke inn i de okkuperte områdene; han slapp heller ikke inn i Israel i embeds medfør (2008-14). Israel og Israel-lobbyen i USA, Aipac (American Israel Public Affairs Committee), anså og behandlet Falk som en «selvhatende jøde» fra New York. Vesten, eller «det internasjonale samfunnet», har hatt rikelig med muligheter til å håndtere det som Barth Eide finner «problematisk». Men når en ikke engang roper i skogen, får en heller ikke svar.

Peter M. Johansen
Kristendom

Mímir, Bibelen og Marx

Religion er opium for folket. Det sa Marx, og Mímir Kristjánsson mener det var dumt sagt (Klassekampen 12. juli). Han tenker vel at utsagnet viser at Marx ser på religiøse mennesker som sløve tullinger. Kristjánsson har nok studert Bibelen grundigere enn han har studert Marx. Hvorfor skrev Marx dette? Den knappeste kortversjonen fra «Teser om Feuerbach» er slik: «Den religiøse elendighet er et uttrykk for den virkelige elendighet og samtidig protestholdningen mot den virkelige elendighet. Religionen er det betrengte kreaturs hjertesukk, en hjerteløs verdens sinn og en åndløs tilstands ånd.

Cecilie Høigård
Naturkise

Naturtap og natur­vinning

I sin kritikk (Klassekampen 10. juli) av min kronikk (4. juli) om naturkrise i Norge skriver tre professorer i biologi, Vigdis Vandvik, Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson, at jeg «ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur». Det er to versjoner av «vi» i det utsagnet som er viktige for at Klassekampens lesere skal forstå uenigheten mellom meg og de tre professorene. Den ene versjonen av vi-et er de tre personene selv. I Civita-notatet som kronikken viser til, kritiserer jeg kartet over «villmarkspreget natur» (INON-kartet) for hvordan det registrerer samme tap langs gamle grusveier som langs motorveier.

Lars Risan