Vigdis Elisabeth L´Orsa har delt denne artikkelen med deg.

Vigdis har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturtap

Naturkrisen er en realitet, også her i Norge

Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur.

For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene.

Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett.

Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene. Naturindeksen, basert på 300 indikatorer, samt økologisk tilstand-arbeidet, bekrefter at naturen sliter.

Risan tar feil når han påstår at ‘villmarkspreget natur’ er hovedargumentet for å si at vi har en naturkrise i Norge. Det er rødlistene, naturindeksen, og vurderingene av økologisk tilstand som forteller oss at det ikke står bra til.

«Det handler om mer enn nedbygging»

Disse vurderingene sier også noe viktig om årsakene til at naturen sliter: Ni av ti truede arter er truet av arealendringer. Det handler om mer enn nedbygging, for arealendringer inkluderer også fragmentering og forringelse av natur – som at vi hvert år hogger mer enn én prosent av gjenværende naturskog.

En klassisk misforståelse når vi snakker om naturens tilstand er å sidestille alt som er grønt. Men det hjelper faktisk ikke naturskogsartene at vi har store, forringede arealer der vi dyrker tømmer. De truede naturskogsartene kan ikke leve i slik produksjonsskog.

På toppen av arealendringene kommer press fra klimaendringer, forurensing, overhøsting og fremmede arter. Naturen utsettes for alt dette, samtidig.

Hva er en krise? Ordet ‘krise’ stammer fra gresk krisis som betyr prøvelse. Ifølge SNL er en krise «en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt, eller en plutselig forandring». Norsk natur er definitivt i en vanskelig situasjon, og vi som samfunn er ved et avgjørende vendepunkt. Naturtapet skader økonomi, helse, og samfunnssikkerhet, også i Norge. Slik rapporter fra Klimautvalget 2050, Naturrisikoutvalget og Deloitte peker på.

Risans frykter at slike advarsler skal føre til apati. Vi tror snarere at oppmerksomhet om fakta og fokus på løsningene som faktisk finnes, vil motivere til innsats for å ta vare på naturen vi alle trenger.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sexkjøpsloven

OnlyFans er prosti­tusjon

VG har de siste ukene hatt flere saker som tilsynelatende skal opplyse publikum om hva som foregår på det lukkede nettsamfunnet OnlyFans. Sakene har tydelig preg av klikk-agn, med pirrende overskrifter som «Ukjente kvinner håver inn millioner» og «Meldingene tikker inn fra unge, norske kvinner», illustrert med bilder av pupper og lår som til forveksling likner på Dagbladets profil. I 2025 utvidet Sverige sin sexkjøpslov og inkluderte kjøp av seksuelle tjenester på digitale plattformer. Dette betyr at i Sverige er det straffbart å kjøpe seksuelle aktiviteter på OnlyFans. Hva er det så svenskene har forstått som verken norske skattemyndigheter, som vil anmelde kvinnene for skatteunndragelse, eller VG har oppfattet? Jo, de har undersøkt og forsket på hva OnlyFans er og hvilke konsekvenser dette gir. De gikk bak fasaden, som påstår at kvinner har kontroll og kan sette egne grenser for hva de tilbyr av seksuelle tjenester på plattformen. Det de fant var at OnlyFans er en arena for prostitusjon, der kvinner tilbyr sine seksuelle tjenester mot betaling.

Atomvåpen

Atomvå­pen­de­battens uuthol­de­lige letthet

Dette er historisk,» sa statsminister Jonas Gahr Støre da han i slutten av mai offentliggjorde nyheten om at Norge har undertegnet en avtale om atomvåpensamarbeid med Frankrike. Dette er ikke bare historisk, det er et historisk feilgrep. En beslutning med store konsekvenser. Det er ikke en teknisk justering av norsk sikkerhetspolitikk, men et stort politisk veivalg. Et veivalg som binder Norge tettere til atomvåpen, et veivalg som gjør oss mer avhengige av atomvåpen i en tid da verden trenger færre, ikke flere, masseødeleggelsesvåpen. Det er ikke bare veivalget som er dypt urovekkende, men også måten det ble tatt på. Det har ikke vært noen bred politisk debatt i forkant.

Debatt

Flygende pingviner

I Klassekampen 21. mai presterer Bjørn Vassnes å skrive om forskere som testet vingene til 1139 fuglevingetyper og sammenliknet disse med kunstige. De fant ut at «også pingviner, som bruker vingene både i luften og i sjøen, til å både fly og svømme, hadde godt tilpassede vinger.» Det er tull at pingviner kan fly. Det var heller ikke bare Charles Darwin som laget evolusjonsteorien – det er en feilbeskrivelse i litteraturen om emnet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bruker riktig navn: Darwin-Wallaces evolusjonsteori. Alfred Russel Wallace samarbeidet med Darwin og samlet og sendte over 200.000 eksemplarer av dyr og planter fra Sør-Amerika og Asia til Darwin og England og ga faktisk ut en egen bok om evolusjonsteorien året før Darwin.