Jan Alexander Lorsa har delt denne artikkelen med deg.

Jan har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturtap

Naturkrisen er en realitet, også her i Norge

Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur.

For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene.

Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett.

Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene. Naturindeksen, basert på 300 indikatorer, samt økologisk tilstand-arbeidet, bekrefter at naturen sliter.

Risan tar feil når han påstår at ‘villmarkspreget natur’ er hovedargumentet for å si at vi har en naturkrise i Norge. Det er rødlistene, naturindeksen, og vurderingene av økologisk tilstand som forteller oss at det ikke står bra til.

«Det handler om mer enn nedbygging»

Disse vurderingene sier også noe viktig om årsakene til at naturen sliter: Ni av ti truede arter er truet av arealendringer. Det handler om mer enn nedbygging, for arealendringer inkluderer også fragmentering og forringelse av natur – som at vi hvert år hogger mer enn én prosent av gjenværende naturskog.

En klassisk misforståelse når vi snakker om naturens tilstand er å sidestille alt som er grønt. Men det hjelper faktisk ikke naturskogsartene at vi har store, forringede arealer der vi dyrker tømmer. De truede naturskogsartene kan ikke leve i slik produksjonsskog.

På toppen av arealendringene kommer press fra klimaendringer, forurensing, overhøsting og fremmede arter. Naturen utsettes for alt dette, samtidig.

Hva er en krise? Ordet ‘krise’ stammer fra gresk krisis som betyr prøvelse. Ifølge SNL er en krise «en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt, eller en plutselig forandring». Norsk natur er definitivt i en vanskelig situasjon, og vi som samfunn er ved et avgjørende vendepunkt. Naturtapet skader økonomi, helse, og samfunnssikkerhet, også i Norge. Slik rapporter fra Klimautvalget 2050, Naturrisikoutvalget og Deloitte peker på.

Risans frykter at slike advarsler skal føre til apati. Vi tror snarere at oppmerksomhet om fakta og fokus på løsningene som faktisk finnes, vil motivere til innsats for å ta vare på naturen vi alle trenger.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

Bør vi revidere stillings­vernet?

I dag er det nærmest umulig å si opp ansatte. Det gjør at bedrifter velger å ansette «det trygge». Hva er resultatet? De som trenger sin første sjanse, får aldri foten innenfor døren. Dagens strenge stillingsvern er ment å beskytte arbeidstakeren. Paradokset er at vernet har blitt en mur for dem som står utenfor. For å få flere unge i jobb, må vi tørre å revidere noe av det helligste i norsk arbeidsliv – stillingsvernet. Det må rett og slett bli enklere å si opp folk.

Historie

Bakkanalen

Finansavisen kommenterer 22. februar Ine Eriksen Søreide og ikke innrapporterte midler til et sveitsisk fredssenter som driver såkalt privat diplomati – «ofte gjennom fortrolige samtaler og bakkanaler der lite blir offentlig kjent». Ut fra det som ellers er kjent om bakkanaler – altså romerske festorgier til ære for vinguden Bacchus – er det god grunn til å holde det skjult, ikke minst av en respektabel politiker som Søreide.

Equinor

Stans oljefeltet Rosebank

Med store utslipp og fare for at overskudd sendes til et selskap som anklages for tilknytning til brudd på menneskerettighetene, kan ikke Norge støtte Equinors Rosebankfelt i Storbritannia. Equinors partner på det planlagte Rosebank-feltet, Ithaca Energy, er majoritetseid av israelske Delek Group, som står på FNs liste over selskap som opererer på okkuperte palestinske områder. Delek Group eier også et selskap som har drivstoff-avtale med det israelske militæret. BBC intervjuet nylig tidligere førsteminister for Skottland, Humza Yousaf som uttalte: «Det er et ganske tydelig råd om at fortjeneste fra Skottlands naturressurser potensielt kan gå til et selskap som er involvert i ulovlige israelske bosettinger. For meg burde det avgjøre saken om at Rosebank ikke bør få klarsignal.» En juridisk gjennomgang bestilt av den britiske organisasjonen Uplift viser til potensielle brudd på artikkel 49 og 53 i den fjerde Genèvekonvensjonen, som omhandler okkupasjon, deportasjon og ødeleggelse av eiendom. Det påpekes også at grunnet forbindelser med Delek Group vil en godkjenning av Rosebank kunne sette Storbritannia i en posisjon hvor landet bryter sine folkerettslige forpliktelser, som sier man ikke skal hjelpe eller assistere opprettholdelsen av ulovlige bosettinger, samt ta steg for å forhindre handel og investerings-forbindelser som kan støtte dette. Equinor har avfeid kritikken flere ganger ved å si at det er Ithaca Energy de har et forhold til, ikke majoritetseieren Delek Group. Her misforstår Equinor kritikken. Det er ikke partnerskapet i seg selv som er problemet. Kritikken kommer fordi Equinor kan gjøre noe med pengestrømmen, men velger å ikke gjøre det.