Jan Alexander Lorsa har delt denne artikkelen med deg.

Jan har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturtap

Naturkrisen er en realitet, også her i Norge

Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur.

For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene.

Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett.

Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene. Naturindeksen, basert på 300 indikatorer, samt økologisk tilstand-arbeidet, bekrefter at naturen sliter.

Risan tar feil når han påstår at ‘villmarkspreget natur’ er hovedargumentet for å si at vi har en naturkrise i Norge. Det er rødlistene, naturindeksen, og vurderingene av økologisk tilstand som forteller oss at det ikke står bra til.

«Det handler om mer enn nedbygging»

Disse vurderingene sier også noe viktig om årsakene til at naturen sliter: Ni av ti truede arter er truet av arealendringer. Det handler om mer enn nedbygging, for arealendringer inkluderer også fragmentering og forringelse av natur – som at vi hvert år hogger mer enn én prosent av gjenværende naturskog.

En klassisk misforståelse når vi snakker om naturens tilstand er å sidestille alt som er grønt. Men det hjelper faktisk ikke naturskogsartene at vi har store, forringede arealer der vi dyrker tømmer. De truede naturskogsartene kan ikke leve i slik produksjonsskog.

På toppen av arealendringene kommer press fra klimaendringer, forurensing, overhøsting og fremmede arter. Naturen utsettes for alt dette, samtidig.

Hva er en krise? Ordet ‘krise’ stammer fra gresk krisis som betyr prøvelse. Ifølge SNL er en krise «en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt, eller en plutselig forandring». Norsk natur er definitivt i en vanskelig situasjon, og vi som samfunn er ved et avgjørende vendepunkt. Naturtapet skader økonomi, helse, og samfunnssikkerhet, også i Norge. Slik rapporter fra Klimautvalget 2050, Naturrisikoutvalget og Deloitte peker på.

Risans frykter at slike advarsler skal føre til apati. Vi tror snarere at oppmerksomhet om fakta og fokus på løsningene som faktisk finnes, vil motivere til innsats for å ta vare på naturen vi alle trenger.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Full­skala­krig?

Nesten litt tragikomisk hvor selvhøytidelig og begeistret folk blir når de får anledning til å bruke det nye moteordet; Fullskalakrig i media om Russlands angrep på Ukraina. (Når våre allierte bomber andre nasjoner heter det visstnok preventive angrep nå for tiden?) Er litt usikker på om folk har glemt eller fortrengt at Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, og at et angrep i FULL SKALA antakelig ville ha utslettet hele Ukraina fullstendig.

Skole

Under­graving av formåls­pa­ra­graf?

I 2008 uttrykte Utdanningsforbundet lettelse og glede over at norske skolers formålsparagraf ikke lenger skulle forplikte til å gi elevene en «kristen og moralsk oppseding», etter stortingsvedtak om endring desember samme år. 12. mars 2026 meldes det i flere kanaler at Stortinget vedtar at skoler pålegges å tilby barn skolegudstjeneste. Vedtaket kom etter et forslag fra KrF, ved representantene Ystebø, Røse og Askjer. Vedtatt med 52 mot 50 stemmer (KrF, H, Sp og Frp for). Undertegnede har ikke noe prinsipielt imot verken kristendom eller religioner. En gudstjeneste i Den norske kirke har knapt noe skadepotensial for barn i dag.

Arbeid

Sosial­ar­bei­dernes uke

Denne uka er det sosialarbeideruka. Den markerer arbeidet til titusenvis av sosialarbeidere over hele landet – barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere – som hver dag jobber for at mennesker skal få bedre liv og flere muligheter. Sosialarbeidere jobber ofte med det du ikke legger merke til før det blir borte. Arbeidet skjer tett på mennesker og lokalsamfunn, og mye av det handler om forebygging. Våre medlemmer er ute i ungdomsmiljøer og følger opp ungdommer som trenger støtte. De bidrar til å skape gode klassemiljøer slik at elever kan lære og trives på skolen. På helsestasjoner møter de familier som trenger hjelp til å håndtere økonomi, arbeid eller andre utfordringer, slik at barna får et best mulig utgangspunkt i livet. Faglig og systematisk forebygging sparer ikke bare samfunnet for store kostnader på sikt.