Jan Alexander Lorsa har delt denne artikkelen med deg.

Jan har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturtap

Naturkrisen er en realitet, også her i Norge

Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur.

For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene.

Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett.

Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene. Naturindeksen, basert på 300 indikatorer, samt økologisk tilstand-arbeidet, bekrefter at naturen sliter.

Risan tar feil når han påstår at ‘villmarkspreget natur’ er hovedargumentet for å si at vi har en naturkrise i Norge. Det er rødlistene, naturindeksen, og vurderingene av økologisk tilstand som forteller oss at det ikke står bra til.

«Det handler om mer enn nedbygging»

Disse vurderingene sier også noe viktig om årsakene til at naturen sliter: Ni av ti truede arter er truet av arealendringer. Det handler om mer enn nedbygging, for arealendringer inkluderer også fragmentering og forringelse av natur – som at vi hvert år hogger mer enn én prosent av gjenværende naturskog.

En klassisk misforståelse når vi snakker om naturens tilstand er å sidestille alt som er grønt. Men det hjelper faktisk ikke naturskogsartene at vi har store, forringede arealer der vi dyrker tømmer. De truede naturskogsartene kan ikke leve i slik produksjonsskog.

På toppen av arealendringene kommer press fra klimaendringer, forurensing, overhøsting og fremmede arter. Naturen utsettes for alt dette, samtidig.

Hva er en krise? Ordet ‘krise’ stammer fra gresk krisis som betyr prøvelse. Ifølge SNL er en krise «en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt, eller en plutselig forandring». Norsk natur er definitivt i en vanskelig situasjon, og vi som samfunn er ved et avgjørende vendepunkt. Naturtapet skader økonomi, helse, og samfunnssikkerhet, også i Norge. Slik rapporter fra Klimautvalget 2050, Naturrisikoutvalget og Deloitte peker på.

Risans frykter at slike advarsler skal føre til apati. Vi tror snarere at oppmerksomhet om fakta og fokus på løsningene som faktisk finnes, vil motivere til innsats for å ta vare på naturen vi alle trenger.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Mdg

Blokk­uav­hen­gige, ikke tjukke i huet

MDG velger rødgrønn side i år, og peker på Støre som vår statsministerkandidat. Hva skjedde med blokkuavhengigheten? Svaret er at vi er uavhengige, men ikke tjukke i huet. I år er det nemlig veldig lett å avgjøre hvilken politisk fløy som kan gi de største grønne gjennomslagene. Det krever bare evnen til å lese og regne. Først kan vi lese partiprogrammene, og oppdage at det er veldig stor forskjell på blokkene. Ta oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja – den viktigste saken for miljøbevegelsen på 20 år. Alle partiene på rødgrønn side sier nei til olje i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Helsevesenet

Utrolig

Ser en liten nyhetsnotis i Klassekampen 7. august. Byrådet i Oslo vil privatisere sykehjem med begrunnelsen «mangel på helsepersonell». Det må vel være den eneste bransjen der de forestiller seg at dårligere lønn og ikke minst dårligere pensjonsordninger skal bedre rekrutteringa. Tror de nåværende og framtidige helsearbeidere er så dumme at de ønsker seg dårligere vilkår?.

Oljefondet

Ser ikke bare på Israel

Finansdepartementet har ikke bedt Norges Bank kun om å gjennomgå pensjonsfondets investeringer i israelske selskaper slik man kan få inntrykk av ved å lese Klassekampens artikkel 9. august. Norges Bank har også fått i oppdrag å se på sitt arbeid med mandatet for forvaltning av pensjonsfondet, og å legge frem nødvendige tiltak. Gjennomgangen kan altså få betydning for selskaper som ikke er israelske. Overskriften på saken er «Stoltenberg ser bare på Israel». Dette er i beste fall upresist. På spørsmål fra Klassekampen svarer statsråden i artikkelen at Norges Bank, i tillegg til gjennomgang av investeringene i israelske selskaper, også har fått i oppdrag å se bredere på forvaltningen, og at dette kan få betydning for selskaper som ikke er israelske. Oppdraget kommer frem i brevet Finansdepartementet tirsdag sendte til Norges Bank.