Jan Alexander Lorsa har delt denne artikkelen med deg.

Jan har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNaturtap

Naturkrisen er en realitet, også her i Norge

Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur.

For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene.

Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett.

Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene. Naturindeksen, basert på 300 indikatorer, samt økologisk tilstand-arbeidet, bekrefter at naturen sliter.

Risan tar feil når han påstår at ‘villmarkspreget natur’ er hovedargumentet for å si at vi har en naturkrise i Norge. Det er rødlistene, naturindeksen, og vurderingene av økologisk tilstand som forteller oss at det ikke står bra til.

«Det handler om mer enn nedbygging»

Disse vurderingene sier også noe viktig om årsakene til at naturen sliter: Ni av ti truede arter er truet av arealendringer. Det handler om mer enn nedbygging, for arealendringer inkluderer også fragmentering og forringelse av natur – som at vi hvert år hogger mer enn én prosent av gjenværende naturskog.

En klassisk misforståelse når vi snakker om naturens tilstand er å sidestille alt som er grønt. Men det hjelper faktisk ikke naturskogsartene at vi har store, forringede arealer der vi dyrker tømmer. De truede naturskogsartene kan ikke leve i slik produksjonsskog.

På toppen av arealendringene kommer press fra klimaendringer, forurensing, overhøsting og fremmede arter. Naturen utsettes for alt dette, samtidig.

Hva er en krise? Ordet ‘krise’ stammer fra gresk krisis som betyr prøvelse. Ifølge SNL er en krise «en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt, eller en plutselig forandring». Norsk natur er definitivt i en vanskelig situasjon, og vi som samfunn er ved et avgjørende vendepunkt. Naturtapet skader økonomi, helse, og samfunnssikkerhet, også i Norge. Slik rapporter fra Klimautvalget 2050, Naturrisikoutvalget og Deloitte peker på.

Risans frykter at slike advarsler skal føre til apati. Vi tror snarere at oppmerksomhet om fakta og fokus på løsningene som faktisk finnes, vil motivere til innsats for å ta vare på naturen vi alle trenger.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Likestilling

Utdatert likestillings­­lov?

Leiar i Reform- ressurssenter for menn, Are Saastad, argumenterer i Klassekampen 20. oktober for at likestillings- og diskrimineringslova må endrast, slik at kvinner ikkje skal bli gitt eit særskilt vern i lova. Men Saastad går ikkje inn på kjerna i kvinneundertrykkinga, som er vald retta mot kvinner fordi vi er kvinner. Det gjeld vald i nære relasjonar, valdtekt og partnardrap, og det gjeld porno, prostitusjon og menneskehandel. I NOU 2024:4, blir det grundig dokumentert at vald og valdtekt av kvinner er eit likestillingsproblem, eit folkehelseproblem og eit stadig uløyst samfunnsproblem. Undersøkingar viser at kvar femte kvinne risikerer å bli valdteken i løpet av livet. Talet for unge jenter er aukande.

Statsbudsjettet

Kommune­øko­no­mien: et løsnings­forslag

Vi leser og hører om det hver dag: Norske kommuner er unisone i fortvilelsen over tynnslitte kommunebudsjetter. En langsiktig løsning ligger rett foran nesa vår. Norske kommuner hadde i 2024 en gjeld på 719 milliarder kroner. Kommunene betalte til sammen 30 milliarder i renter på gjelda. Det vil si 4,2 prosent i gjennomsnittlig rente (SSB-tabell 12137,13551). Lånene er fordelt på offentlige banker og private banker. Med en bevegelig rente er det det vanskelig for kommunene å budsjettere over et lengre tidsrom, da kostnadene år for år kan gjøre store hopp. Det beste vil være at rentesituasjonen er stabil over tid.

Politisk reklame

Slik går partiene etter de yngste stemmene

På Snapchat alene brukte partiene over åtte millioner kroner under valgkampen i 2025. Annonsene i feeden din kan ha vært helt ulike annonsene i feeden min. Samfunnet er preget av polariserende algoritmer på sosiale medier, som trekker frem provoserende innhold. Det gir oss ulike feeder ut ifra blant annet interesser og kjønn. Dette er kjent for de aller fleste. Men var du klar over hvor målrettet disse kategoriene også utnyttes av politiske partier? Glad i kunst? MDG prøvde å nå akkurat deg. Driver du en liten bedrift? Venstre rettet annonser mot deg. Drar du ofte på byen? SV ville ha din stemme i år. Her er de mest oppsiktsvekkende funnene: Ap, Høyre og Frp sto for 8 av 10 annonsekroner på Snapchat.