Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur.
Allerede abonnent? Logg inn
Klassekampen har intervjua meg og andre om kutt i tilskotet til Fair Play Bygg 28. juli. Artikkelen er god og opplysande. Men overskrifta er ikkje dekkande for det eg har sagt til journalisten. «Vurderer å si opp ansatte» heiter overskrifta. Klassekampen har ikkje grunnlag for dette. Det eg har sagt er at vi må ta ned aktiviteten dersom vi ikkje får erstatta kutta i offentlege tilskot, kutte utgifter og så bortetter.
Lars MamenSkjønner venstresida hva som foregår i leiemarkedet? Etter å ha hørt en fersk podkast fra Manifest Media, er jeg i sterk tvil. Forrige uke ble den nyeste episoden av miniserien Boligkampen lagt ut på Mimir & Marsdals podkast. Her diskuterer Arbeiderpartiets Agnes Nærland Viljugrein dagens leiemarked med Manifest Analyses Astrid Hauge Rambøl, moderert av programleder Kristine Sørheim. De to er uenige om en del, men når det gjelder beskrivelsen av dagens leiemarked, virker de samstemte. Spørsmålet er om denne beskrivelsen stemmer overens med de harde boligfakta på bakken. Gjennomgangstonen er at «noen tjener seg rike» på boligspekulasjon, og det må man gjøre noe med. Programleder Sørheim bringer inn det faktum at antall leieboliger synker, men dette ser ut til å være mindre viktig for debattantene. «De som tjener de store pengene, det er disse utleiegigantene, de som eier kanskje mange hundre boliger,» sier Rambøl. Men den aller største av disse, Heimstaden, som eier mellom fire og fem tusen leiligheter, de fleste i Oslo, har nå gjort om 3500 av disse til borettslag, og selger dem enkeltvis. Terrenget har endret seg, men Manifest Analyse tviholder på kartet fra 2019, året da antall sekundærboliger begynte å synke. Den gang var begrunnelsen fra investorer at boligprisene var blitt så høye at det å kjøpe bygårder eller enkeltleiligheter for utleie, ikke ville lønne seg. Og dette var altså to år før renta begynte å stige.
Mikael GodøPå søttitallet var vi en gruppe realister ved Universitetet i Tromsø som med dårlig resultat forsøkte å overbevise våre venner innen humaniora og samfunnsvitenskap om at den teknologiske utviklingen kom til å akselerere og dermed få stor innvirkning på samfunnet og dermed også deres fagområder. Snarere enn å erkjenne problemet, ble vi ofte møtt med kokettering over egen uvitenhet. Knausgårds essay og påfølgende diskusjon i Klassekampen tyder på problemstillingen fremdeles er aktuell. I diskusjoner med mine gamle humanistvenner på søttitallet brukte jeg ofte følgende sitat fra en relativt kjent avdød forfatter for å vise at noen av de gamle humanistgutta hadde god peiling på den nyeste teknologien: Peer: Sig selv? Sogner det slags folk under Dem? Den magre: Som det falder seg; porten staar iallfald paa klem. / Husk paa, man kan vaere paa to slags vis sig selv; vaere vrangen eller retten af kjolen. De ved, man har nylig fundet paa i Paris at goere portraetter ved hjelp av solen. Enten kan man billeder direkte give, eller ogsaa de saakalte negative.
Ola M. Johnsen