Akkurat nå

Helge-odyssé II

Jeg starter der jeg slapp i går. Det er enda en del igjen å fortelle om min helge-odyssé. Så det er bare å lese videre for dem som ønsker det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Helge-odyssé

Torsdag etter jobb lånte jeg pappas bil for å kjøre til Skjolden, en fem–seks timers kjøretur. Jeg hadde kanskje tatt noen øl kvelden før, og sovet litt vel lite. Jeg betrygget faren min om at dette skulle gå helt fint, og han trodde meg. Jeg plukka opp kjæresten min, som forsøkte å veie opp for at han ikke har lappen med å laste bilen med brus og godteri, samt å være kartleser. Alt lovet nokså godt da vi duret ut på E16. Rundt klokka ni ladet vi bilen en siste gang, to timer før vi hadde sagt til Amalie på Eide Gard at vi skulle være framme. Jeg tenkte i mitt stille sinn: Vi klarer å sanke inn minst et kvarter, og trykka litt hardere på gassen enn det kjæresten min var komfortabel med.

Bare ord

Den som sover, synder ikke. Det er en livslang unnskyldning for oss sjusovere. Selv er jeg veldig god på å sove. Det er trolig mitt fremste talent. Heller sove for intet enn slite for intet. Som jeg pleier å si. Dog ikke egentlig. Tankeløst hode får lettest sove.

Fly­plass­dikt

Sex in airplanes is banal and cliché Sex in airports is the only meaningful thing to do before or after crossing security. Airports being asexual entities is a testimony to the oppressive morality of productivity we live under. Dette er Maged Zaher – en av mine favoritter. Jeg tenker ofte på diktene hans når jeg krysser «aseksuelle enheter», som akkurat nå, mens jeg vandrer gjennom korridorene på Oslo lufthavn. Lengsel filtrert gjennom flyplassens logikk. Flyplassformidlet begjær.