I dag, 9. juli, er tollpausen over. Stoltenberg, Myrseth og resten av regjeringen har åpnet døren for å forhandle om Trumps tollsatser. Vi må ikke gi etter for urimelige krav fra Trump – krisetiden bør brukes til å tenke nytt.
Allerede abonnent? Logg inn
Klassekampen er den 30. juli så vennlig å gi oss innblikk i overklassens matvaner. Hva er kiloprisen for kveitehalene festspilldirektøren serverer? Personlig er jeg veldig glad i fisk, men prisen på både fersk og frossen fisk er høy. Sjøl den billigste fisken, frossen seifilet i blokk, koster mer per kilo enn koteletter på tilbud. Vi pensjonister og lavtlønte får nok holde oss til grillpølsene på tross av myndighetenes anbefaling av fisk.
Helge G. GaltrudNår kritikerne av Peter Frølichs tullefagsutspill bruker den akademiske friheten som argument for å forsvare alle de nye studieprogrammene som er poppet opp, er det i beste fall en sannhet med betydelige modifikasjoner. For det er først og fremst markedstenkningens inntog i høyere utdanning, det vil si høyrepolitikk, som ligger bak de tendensene Frølich kritiserer. Da universitetenes og høgskolenes finansiering ble knyttet til «produksjon av studiepoeng», fikk vi en situasjon der det ble nødvendig for institusjonene å tenke markedsmessig: hva kan det være etterspørsel etter? Hvordan kan vi styrke vår konkurransesituasjon i kampen om studenter og med de andre universitetene og høgskolene? I denne markedstilpasningen må vi være innovative. Vi må tenke utover de akademiske disiplinene og profesjonsfagene som vi tradisjonelt har hatt ansvar (og som den akademiske friheten er knyttet til) og finne på noe nytt som kan skape etterspørsel i markedet. Dette har fint lite, om noe, med akademisk frihet å gjøre. Den akademiske friheten er knyttet til sannhetssøken – ikke markedstilpasning. I noen tilfeller har dessverre denne tenkningen hatt negative konsekvenser for fag som det er en del av sektorens kjerneoppdrag å opprettholde og utvikle. Når Frølich nå, ikke uten grunn, kritiserer noen utslagene av denne markedstenkningen, bør det være et utgangspunkt for et kritisk søkelys på den markedstenkningen som har fått styre feltet siden årtusenskiftet og der Frølichs eget parti har spilt en sentral rolle – ikke gå på barrikadene i et misforstått forsvar for akademisk frihet.
Ragnar AudunsonÅrhundrets skandale utspiller seg i sanntid. Gaza er ikke lenger bare en krigssone – det er blitt et moralsk speil som avslører verdens svik. Foran øynene på et lamslått globalt samfunn brukes sult, sykdom og bombing som våpen mot en sivilbefolkning uten tilflukt. Når sykehus bombes, nødhjelp stanses og barn dør av underernæring, rakner ikke bare folkeretten – selve fundamentet for en rettsbasert verdensorden kollapser. Historien vil ikke bare spørre hvem som skjøt – men hvem som så på og tiet. Verdenssamfunnet må reagere på krisen i Gaza. En dramatisk endring kom da 21 arabiske stater, inkludert Saudi-Arabia, Egypt og Qatar, for første gang samlet seg bak den såkalte New York-erklæringen. Arabiske nasjoner, inkludert Qatar, Saudi-Arabia og Egypt, forener seg for å kreve Hamas’ avvæpning, slutt på Gaza-styret.
Ubah Aden