Den som sover, synder ikke. Det er en livslang unnskyldning for oss sjusovere. Selv er jeg veldig god på å sove. Det er trolig mitt fremste talent.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Helge-odyssé II
Jeg starter der jeg slapp i går. Det er enda en del igjen å fortelle om min helge-odyssé. Så det er bare å lese videre for dem som ønsker det. I går avsluttet jeg beretningen om en strabasiøs elbil-kjøretur fra Oslo til Skjolden med at kjæresten og jeg ankom Eide Gard rundt midnatt. Da jeg søkte opp stedet nå, ser jeg at Eide Gard ikke ligger i Skjolden, men i Ølen i Vindafjord kommune. Ikke bare kjører jeg elbil, jeg kommer også fra Oslo og kan ingenting om Norge for øvrig. Uansett, Eide Gard er et restaurert gårdstun fra 1800-tallet, som har blitt tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv. Så dere kan forestille dere hvordan det var da gårdeier Amalie viste oss rundt i det gamle trehuset, med utsikt mot åkrene og de bratte fjellene utenfor, og til sist til rommet vårt, hvor to morgenkåper og hotelltøfler ventet oss.
BelladonnaHelge-odyssé
Torsdag etter jobb lånte jeg pappas bil for å kjøre til Skjolden, en fem–seks timers kjøretur. Jeg hadde kanskje tatt noen øl kvelden før, og sovet litt vel lite. Jeg betrygget faren min om at dette skulle gå helt fint, og han trodde meg. Jeg plukka opp kjæresten min, som forsøkte å veie opp for at han ikke har lappen med å laste bilen med brus og godteri, samt å være kartleser. Alt lovet nokså godt da vi duret ut på E16. Rundt klokka ni ladet vi bilen en siste gang, to timer før vi hadde sagt til Amalie på Eide Gard at vi skulle være framme. Jeg tenkte i mitt stille sinn: Vi klarer å sanke inn minst et kvarter, og trykka litt hardere på gassen enn det kjæresten min var komfortabel med.
BelladonnaFlyplassdikt
Sex in airplanes is banal and cliché Sex in airports is the only meaningful thing to do before or after crossing security. Airports being asexual entities is a testimony to the oppressive morality of productivity we live under. Dette er Maged Zaher – en av mine favoritter. Jeg tenker ofte på diktene hans når jeg krysser «aseksuelle enheter», som akkurat nå, mens jeg vandrer gjennom korridorene på Oslo lufthavn. Lengsel filtrert gjennom flyplassens logikk. Flyplassformidlet begjær.
Fotnota