Intervju

Jomfrutur

Lorde venter på dagen hun mister interesse for pop. Enn så lenge er den langt unna.

Frida Fliflet (tekst og foto), Stockholm, Sverige
JAKTEN PÅ ESSENSEN: Popartistens evige utfordring er å romme komplekse ideer i en konsis form, mener Lorde. Her er hun kommandert ut på balkongen i Stockholm for en veldig ukunstnerisk og veldig regndryppende fotoseanse. JAKTEN PÅ ESSENSEN: Popartistens evige utfordring er å romme komplekse ideer i en konsis form, mener Lorde. Her er hun kommandert ut på balkongen i Stockholm for en veldig ukunstnerisk og veldig regndryppende fotoseanse.

Tittelen på Rolling Stone Magazines frontsak i mai lyder: «Lorde: ‘I’m an intense bitch’». Klassekampens utsendte forventer dermed divanykker og ufordragelighet her jeg sitter i en hotellresepsjon og venter på å møte en av tjuetitallets mest innflytelsesrike popmusikere. Men da vi blir geleidet inn rett dør i sjette etasje, er det lite divanykker å spore: Ella Yelich-O’Connor er i perlehumør. Hun slår ut med armene og ønsker høflig velkommen til et streit, blåmalt hotellrom. Balkongdøren står åpen, utenfor hyler måkene og Gröna Lunds berg-og-dal-bane-ryttere om kapp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Intervju

En fremra­gende innsats

Vilde Frang er tildelt Anders Jahres kulturpris for 2025. Hun skal ikke slappe av i sommer, for å si det sånn.

Ved veis ende

Geirr Lystrup (1949-2025)

Festen er over. «Den spennende festen som startet med et skrik på fødeklinikken på Lillehammer og som munnet ut i den siste skål med hjemmesjukepleien i Ringsaker.» Slik startet en tekst som ble publisert på Facebook-siden til Geirr Lystrup, dagen etter at det ble kjent at han hadde gått bort. Samtidig ble den helt nye låten «Spør fjorden» sluppet, som en siste hilsen til familie og alle hans musikalske venner. «Hadde tenkt å legge igjen et helt album med kjærlighetssanger, men fikk ikke ferdig mer enn denne avskjedssangen», skrev 76-åringen i innlegget. Han døde etter en lengre tids sykdom. Geirr Lystrup var trubadur, gitarist, komponist og forfatter, og ble et sentralt navn i den yngre visebølgen på 1970-tallet. Han har utgitt mer enn 25 egne album, og har også stått bak en lang rekke bøker og teaterstykker, både for barn og voksne. Debutalbumet «Ti på taket og måltrostblues» fra 1972 startet under et opphold i Marseille i Frankrike, da den eventyrlystne Lystrup fremdeles var tenåring. «Mens jeg var der nede, langt hjemmefra, fikk jeg slik behov for å skrive», fortalte han senere.

Ved veis ende

Axel Skalstad (1992-2025)

I av forrige uke kom den triste nyheten om at den svært begavede trommeslageren Axel Skalstad hadde dødd den 9. juni, bare 32 år gammel. Minneordene strømmet på fra flere hold i dagene som fulgte. Det er tydelig at Skalstad har rukket å sette dype spor hos en stor mengde musikkelskere, musikerkolleger, skribenter og andre som var tett knyttet til norsk jazz- og musikkliv: både i kraft av sitt betydelige talent som musiker og som medmenneske. Skalstad ble født i Fiskum i Buskerud, men ble etter hvert kongsbergenser, noe som sikkert gjorde sitt for å tenne jazzgnisten hos en ung musikerspire. Han ble også viktig for jazzmiljøet i byen og var med på å tenne jazzgnisten hos andre, unge musikerspirer. Aller først spilte Skalstad i metalband, allerede før tenårene, blant annet sammen med bassisten Christian Meaas Svendsen. Og de to impulsene, jazz og rock – og ulike sjatteringer, variasjoner og mikser av disse – skulle trommisen arbeide mye med i sin karriere. Skalstad studerte jazz ved Sund Folkehøgskole og gikk deretter på jazzlinja ved NTNU.