Intervju

Jomfrutur

Lorde venter på dagen hun mister interesse for pop. Enn så lenge er den langt unna.

Frida Fliflet (tekst og foto), Stockholm, Sverige
JAKTEN PÅ ESSENSEN: Popartistens evige utfordring er å romme komplekse ideer i en konsis form, mener Lorde. Her er hun kommandert ut på balkongen i Stockholm for en veldig ukunstnerisk og veldig regndryppende fotoseanse. JAKTEN PÅ ESSENSEN: Popartistens evige utfordring er å romme komplekse ideer i en konsis form, mener Lorde. Her er hun kommandert ut på balkongen i Stockholm for en veldig ukunstnerisk og veldig regndryppende fotoseanse.

Tittelen på Rolling Stone Magazines frontsak i mai lyder: «Lorde: ‘I’m an intense bitch’». Klassekampens utsendte forventer dermed divanykker og ufordragelighet her jeg sitter i en hotellresepsjon og venter på å møte en av tjuetitallets mest innflytelsesrike popmusikere. Men da vi blir geleidet inn rett dør i sjette etasje, er det lite divanykker å spore: Ella Yelich-O’Connor er i perlehumør. Hun slår ut med armene og ønsker høflig velkommen til et streit, blåmalt hotellrom. Balkongdøren står åpen, utenfor hyler måkene og Gröna Lunds berg-og-dal-bane-ryttere om kapp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Som i et speil

Den åndelige musikken til Arvo Pärt åpner for kontemplasjon, som lite annet i musikkhistorien – eller?

Kommentar

Det en gang lovende landet

For to hundre år siden var Amerika ung og lovende, i alle fall fra et europeisk perspektiv. Nå for tida markeres starten på utvandringa fra Norge til Amerika, også med flere markeringer av jubileet i norsk musikkliv. Riksscenen har Amerika på programmet, og på Nasjonalbiblioteket inviterer de til plateslipp, samtale og konsert. «Unnskyld meg, eg må berre lay down a bit», sa felespilleren Anund Roheim fra Bø i Telemark til meg en gang jeg besøkte han. Han var over åtti år, og var kommet hjem til gamlelandet etter en mannsalder i Midtvesten. Jeg ble så sjarmert av de tydelige spora av noe helt annet i det gamle bøheringsmålet. Og jeg ble desto mer sjarmert og fascinert da jeg fikk høre at den jevne amerikaner hadde streva hardt med å forstå noe som helst av hva Roheim sa.

Kommentar

Rak rygg

I retten skulle Kneecap få en smekk over fingrene. Det endte som en blemme for den britiske staten.