Denne uka ble Donald Trump vekket av et sosialistisk spetakkel i sin egen hjemby, den amerikanske kapitalismens hovedstad, New York. Der beseiret Zohran Kwame Mamdani den milliardærstøttede karrierepolitikeren Andrew Cuomo i kampen om å bli Demokratenes ordførerkandidat i USAs største by.
Dermed ligger nå en muslimsk sosialist, født i Uganda, an til å bli ordfører i lekegrinda til Wall Street. Det er rett og slett et politisk sjokk av historiske dimensjoner, av den typen de fleste er enige i det er avgjørende å lære noe av i kampen mot Trump. Men hva da?
Mamdani gikk til valg på å gjøre verdens dyreste by billigere for vanlige folk. Han vil ha billigere mat, husleie og offentlig transport. Og da han vant var både gledesbrøl og skrekkrop så høye at Trump selv måtte finne fram Truth Social. Der kalte USAs president 33-åringen «en 100 prosent kommunistisk gærning», og skrev også at Mamdani «ser FORFERDELIG ut».
Men Mamdani, medlem av Democratic Socialists of America, ser bra ut, han. Stort sett smilende og dresskledd, har han nådd millioner av amerikanere med ofte morsomme og alltid velproduserte videoer på Tiktok og Instagram.
Såpass kul og troverdig har kampanjen framstått, at noen helst vil forklare suksessen med nettopp stil, «vibes» og et begavet lag av unge, digitale innholdsskapere. En sånn apolitisk lærdom spilles særlig opp av folk i og rundt Demokratene, som gjerne får utslett av den økonomiske venstrepolitikken Mamdani gikk til valg på.
Barack Obamas tidligere taleskriver – spinndoktor og podkaster Jon Favreau – tegner for eksempel opp et skille mellom Mamdanis talegaver og karisma på den ene sida, og politikken på den andre. Det speiler en situasjon der ekstremt upopulære og tafatte demokrater gjerne vil ha Mamdanis stil og energi, bare ikke hans politiske innhold. Det vil jo inkludere konfrontasjon med rikingene og selskapene som betaler for så mange av Demokratenes karrierer.
Men i jakta på stemmer lar ikke stil og innhold seg skille fra hverandre. Og det er ikke nok å være fet på Tiktok. Som Mamdani selv understreker i intervjuer etter seieren, er isteden hovedforklaringen på suksessen at han faktisk har lyttet til velgerne og tilbudt dem politikk de vil ha.
«Tre av fire velgere støtter Mamdanis forslag»
Det skjer etter at Mamdani i fjor trålet New Yorks fattigste nabolag og spurte tidligere Demokratene-velgere hvorfor de denne gangen hadde stemt på Trump. Det klare svaret han fikk, var at folk sto klare til å stemme på Demokratene igjen om de faktisk tilbyr økonomisk politikk som gjør vanskelige liv enklere. Og målinger viser at tre av fire velgere i New York støtter Mamdanis forslag om å fryse byens leiepriser.
Bernie Sanders skriver i The Guardian at Mamdanis seier bør lære Demokratene at de må «ha motet til å adressere de ekte økonomiske og moralske spørsmålene som har opptatt majoriteten av folket, og ta oppgjør med grådigheten og makta til oligarkiet».
Samtidig er det heller ikke tvil om at Mamdanis personlige kvaliteter og imponerende digitale kampanje har vært helt avgjørende. Det hjelper ikke med et godt budskap om ingen hører deg. Mamdani, som også er tidligere rapper, og kampanjen hans har hatt en naturlig forståelse for plattformer, språk og koder, og lyktes fordi den har framstått ekte og troverdig.
Han har også kløktig håndtert urettferdige anklager om antisemittisme, uten å vike unna prinsipper om frihet og menneskelighet for palestinerne. Det har engasjert mange, ikke minst unge og folk med minoritetsbakgrunn, som sjokkert har sett hvordan politiske ledere som Kamala Harris har nektet å kritisere Israels krigsforbrytelser.
Mamdani selv kaller seieren en «folkeavstemning» om Demokratenes framtid. Nå gir den håp og energi til en venstreside som sluknet under Joe Bidens presidentskap, og mange vil nå også utfordre sittende demokrater over hele USA, som Chuck Schumer og Nancy Pelosi.
Fram mot hovedvalget i november vil allerede hatske og rasistiske angrep på Mamdani bare trappes opp. Det vil nok også forsøket på å underspille populariteten til politikken hans. Og mange vil i alle fall påstå at suksessen umulig kan gjenskapes utafor USAs kystmetropoler.
Men som Mamdani i sin seierstale siterte Nelson Mandela på, så «virker det alltid umulig inntil det er gjort». Og kanskje kan sjokket sosialisten påførte både Trump og Demokratene heller lære oss det New York-legender som Frank Sinatra og Jay-Z allerede har sagt: «If you can make it here, you can make it anywhere.»
