I den siste tiden har flere større solkraftverk i Norge fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for utbygging – og flere er på gang. Men hvor klimavennlig er egentlig solkraft i Norge, hvor vi har relativt få soltimer og en veldig ren strøm i nettet fra før?
Allerede abonnent? Logg inn
Hvis man ikke får med seg begynnelsen, blir resonnementet feil. Man kan ikke starte analysen 7–8 år ut i Russland-Ukraina-krigen og påstå at dette var utgangspunktet, slik Aslak Storaker gjør i Klassekampen både 14. juni og 25. juni. Som Kåre Johan Mjør korrekt påpeker 19. juni, startet Russland denne krigen da de uprovosert invaderte Ukraina februar 2014.
Benjamin Husstad-NedbergI sitt svar i Klassekampen 21. juni skriver Bjørn Ivar Fyksen at å fremme kvalitet og støtte ikke-kommersiell litteratur er litteraturpolitikkens mål, smal litteratur nevnes spesielt. Jeg er godt opplest på offentlige kunstnermeldinger. De begrepene som går igjen er: Bred og mangfoldig litteratur og god kvalitet. I Kunstnarkår står det: «Brei tilgang til god litteratur på norsk har vore eit kulturpolitisk mål lenge, og fleire sentrale verkemiddel er innretta etter det.» Spesielle undersjangere nevnes ikke, heller ikke smal litteratur. At støtteordninger som bibliotekvederlag og innkjøpsordningene er arbeidet frem for å fremme ikke-kommersiell litteratur er helt åpenbart! Store deler av norske bokutgivelser er ulønnsomme. Det gjelder ikke bare smal skjønnlitteratur. Forfatterforbundet har delt ut stipender fra bibliotekvederlaget i tre år, og søkergruppene varierer fra år til år.
Kari Woxholt SverdrupFor tre år siden samlet min kone og jeg inn tepper og klær for å sende det til Ukraina, og nå får jeg meldinger på sosiale medier fra folk jeg knapt kjenner, med invitasjon til å overnatte på gjesterommet deres. Når du sitter på et teppe du har lagt på trappeavsatsen utenfor leiligheten din fordi du ikke har noe bomberom å gå til og lytter til dører og vinduer som smadres av sjokkbølgene fra missiler som eksploderer i nærheten, kan du ikke la være å tenke på andre livredde familier i Gaza og Teheran som sitter på gulvet et eller annet sted og ber, akkurat som deg, og som vil at dette skal være over like mye som du vil. Jo da, verden kan deles inn i det som er riktig kontra det som er galt, helter kontra skurker, det gode kontra det onde. Men det finnes også en annen måte å dele den inn på: i ledere som er fast besluttet på å gjenopprette en forestilt tidligere storhet mens de avgir kommandoer fra de atomsikre bunkerne sine, kontra alle andre – i Israel, i Gaza og i Iran, som på langt nær er like godt beskyttet. Krigen i Ukraina viser ingen tegn til å gå mot en ende, og det gjør heller ikke krigen i Gaza. Denne ukens nyhet er krigen i Iran. Her ser det ut til å komme noen nølende signaler om at det ikke er mulig å gi noen løfter, men kanskje, hvis vi spør pent, vil den være over snart, såfremt Trump vil det selvfølgelig, og iranerne begynner å oppføre seg rimelig og Bibi tar litt ansvar. Med andre ord kan jeg nå erklære at familien min og jeg offisielt sett har blitt med i den internasjonale foreningen for de uheldige. Det er vanskelig å forestille seg større lidelse enn hos de stakkars israelske gislene som led under jorden i Gaza, eller de mishandlede, utsultede innbyggerne i Gaza.
Etgar Keret