I går var det treårsmarkering av terrorangrepet 25. juni. Natta før prideparaden skulle gå gjennom Oslo i 2022, ble to mennesker drept og mange såret da en terrorist åpnet ild mot Per på hjørnet og London Pub – det siste et kjent LHBT+-sted. Terrorangrepet var et målrettet angrep mot skeive.
Allerede abonnent? Logg inn
Arne Garborg såg lenge mørkt på at hans eigen son skulle vakse opp til å bli austlending. Hulda Garborg brukte fleire år på å overtyde Arne om at dei skulle satse på småbruket Labråten i Asker. Eit lite småbruk som dei i anarkistisk and dreiv saman med to andre ektepar som delte interessa deira for radikal politikk, litteratur og nynorsk. Frå den garden vart det skipa både teater, dagsavis og mykje stor litteratur. Det er likevel ingen tvil om at det er langt frå det nynorske kjerneområdet til Asker. «Så dette er det framtidige norske språk» sukka Arne då han høyrde naboane prate. Dei skaffa seg tenestejente frå Hardanger og freista å passe på at guten prata mest med alle nynorskfolka som stadig var innom det segnomspunne gardsbruket.
Aleksander ÅsnesJeg ble påkjørt av en elsparkesykkel for snart to år siden. Skaden førte til hjernerystelse, brukket nese og knuste tenner. Jeg ble naturligvis sykmeldt samtidig som min midlertidige kontrakt gikk ut noen måneder seinere. Hva gjør jeg nå? Hvilken redaksjon ville ansette en ung kvinne med hjernerystelse? tenkte jeg. Jeg har alltid vært glad i å jobbe og har tenkt at Norge trenger all arbeidskraft. I tillegg er lediggang rota til alt ondt, har jeg lært. Jeg kontaktet derfor en skole, og lurte på om de trengte lærervikarer. Jeg har faktisk lenge hatt en lærerdrøm i meg. Jeg har ikke noe pedagogisk bakgrunn, men antok at min bachelorgrad i internasjonale studier, erfaring som journalist og som forfatter ville gjøre meg til en attraktiv lærervikar, og at jeg ville få en helt ok lønn. Likevel ble jeg tilbudt en årslønn på omtrent 400.000 kroner, en lønn som knapt dekket boutgifter og den høye studiegjelda fra London.
Lara RashidJeg har begynt som sommervikar i Klassekampen. Noe av det første en kollega sa til meg, var at avisa likte godt journalister med arbeiderklassebakgrunn. Faren min var vaktmester, mora mi er ufaglært barnehageansatt. I tillegg er kjæresten min elektriker. Det er rart at min klassebakgrunn plutselig er attraktiv, spesielt med tanke på at jeg skammet meg over den da jeg var liten. Når folk spurte hva foreldrene mine jobbet med, pleide jeg å svare at pappa var egentlig ingeniør, og mamma var egentlig økonom. Men deres utdannelser fra henholdsvis Bagdad og Erbil ble ikke godkjent i Norge da vi kom som asylsøkere i 1999. I dag skammer jeg megmer over skammen jeg bar som barn.
Lara Rashid