Leder

Bandittvelde

Twitter-kontoen @RealHirohito, en åpenbar referanse både til Donald Trumps Truth Social-konto og Hirohito, Japans guddommelige keiser under andre verdenskrig, sendte ut følgende melding noen timer etter USAs angrep på Iran natt til søndag: «Vi har akkurat gjennomført et suksessrikt angrep på Hawaii. Alle fly er nå ute av amerikansk luftrom. Et lass med BOMBER ble sluppet over målet, Pearl Harbor. Alle fly er nå trygt på vei hjem. Gratulerer til våre store japanske krigere. Det er ikke noen andre militære i verden som kunne ha gjort dette. DET ER NÅ TID FOR FRED! Takk for deres oppmerksomhet».» Datoen var 7. desember 1941. Det var selvfølgelig en lett omskrevet versjon av Trumps seiersmelding etter bombingen av Iran. Parallellene til det japanske overfallet på Pearl Harbor, som gjorde at USA gikk med i andre verdenskrig, er åpenbare.

«Trump ses som en guddommelig enehersker.»

Donald Trump har nå løsrevet seg fullstendig fra alle folkerettslige forpliktelser. Målet er å herske ved overlegen militær styrke. Hvis angrepene skjer raskt og uten tap av amerikanske liv, har han fremdeles med seg Maga-bevegelsen, som misliker lange kriger utenlands, men likevel lar seg imponere av en mektig feltherre i skinnende rustning som kan skjære gjennom med uovervinnelige styrke. Og Trumps krav er ubønnhørlig: Ingen må sette seg opp mot hans allmakt. De som gjør det, trues med utslettelse. Dette er for øvrig den samme type brutal og vilkårlig maktutøvelse som Netanyahu har gjort til Israels spesialitet i Midtøsten.

På Trumps egen Truth Social-konto er det mange som sammenlikner ham med en straffende, allmektig og uforutsigbar Gud. En konto han sprer aktivt, hevder at uansett hva hans motstandere gjør, uansett hva de forsøker, uansett hvordan de trosser ham, vil Gud gjennom Trump vise verden hvem som sitter med makta. «Han vil ikke bli trosset, han vil ikke ble beseiret, han vil seire over alle og knuse all ondskap», heter det. Vilkårlig og uberegnelig makt, som Trump står for, er det omvendte av politisk frihet og umuliggjør samtidig stabile og fredelige samfunn og et regelbasert samkvem mellom nasjoner. Donald Trump som guddommelig enehersker vil utløse nye kriger og er det stikk motsatte av tillitsbasert, fredelig sameksistens. Det er et bandittvelde.

Leder

For et bredt freds­ini­tiativ

Den siste tida har flere tatt til orde for en ny fredsbevegelse. Sist ute er redaktørene av antologien «Stopp våpenkappløpet», tidligere leder i LO Oslo Roy Pedersen og tidligere Klassekampen-redaktør og professor Sigurd Allern. I forordet etterlyser de en mobilisering mot opprustning og siterer Trondheimskonferansen på at antimilitarisme er en holdning vi må holde fast ved. Sist Norge hadde en stor antikrigsbevegelse, var det imidlertid ikke pasifisme eller antimilitarisme som samlet folk i felles sak, men USAs angrepskrig mot Irak i 2003. Paraplyorganisasjonen «Fredsinitiativet ingen krig mot Irak» fikk tilslutning av 190 organisasjoner og nesten 25.000 enkeltpersoner, deriblant store fagforeninger og Kirka. 130.000 mennesker deltok i demonstrasjoner over hele landet. To år etter endret organisasjonen navn til «Fredsinitiativet mot angrepskrig», men det hadde mistet momentumet.

Evig krig

«Krig erklæres ikke lenger,/ bare fortsetter. Det uhørte/ er blitt dagligdags», skrev Ingeborg Bachmann i 1953. Ja, tida da statsledere leste opp sine krigserklæringer fra balkonger og hesterygger, er definitivt forbi. I våre dager er alle kriger «preventive», og de går helst under navnet «operasjoner». I talen Donald Trump holdt etter USAs angrep på Iran natt til søndag, klarte han helt å unngå betegnelsen «krig»: I stedet snakket presidenten om et «massivt presisjonsangrep» som hadde «utslettet» Irans atomanlegg. Oppskriftsmessig takket Trump sine fotsoldater for innsatsen, men tilføyde – som i en barnlig aftenbønn – en spesiell takk til selve Skaperen: «Vi elsker deg, Gud.» Gjennom angrepet på Iran har Trump brutt ikke bare folkeretten, men også forsikringene han ga sine egne velgere i fjor høst, da han lovte å kaste krigshisserne ut av Det hvite hus.

Ikke noen lakmustest

Rødt-medlem Ronny Kjelsberg kritiserer i et innlegg mandag Klassekampen for å tro «at ideer som møtes i offentlig debatt, med saklige argumenter, fører oss fram til sannheten». Det er spesielt synspunkter fra ytre høyre Kjelsberg har i tankene, men han nevner også vaksinemotstandere, Putin-supportere og Holocaust-fornektere som eksempler på grupper som står for så marginale syn at de ikke burde slippe til i offentlig debatt. Ifølge Kjelsberg stiller intervjuer med små og ytterliggående miljøer «helt spesielle krav til forarbeid og metodikk». Han mener også særegne trekk ved mennesker, som iboende fordommer og sans for anekdoter, gjør at det beste argument ikke alltid vinner fram. Kjelsberg trekker fram vårt intervju med filosofen Susan Neiman som et eksempel på at et anekdotisk argument kan vinne over vitenskapelige fakta og følgelig må formidles med omhu. Neiman har markert seg som kritiker av identitetspolitiske strømninger på venstresida, og i intervjuet sier hun at Donald Trump har rett når han sier at programmer for mangfold, likeverd og inkludering gir ikke-kompetente mennesker makt. Kjelsberg mener det er faktisk feil, med henvisning at en studie har funnet at kvaliteten på forskning øker når tidligere underrepresenterte grupper inkluderes i forskningsgrupper.