Birgitte Prangerød Haanshuus har delt denne artikkelen med deg.

Birgitte har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Debatt25. juni

Alvorlige konsekvenser

TIDA ETTERPÅ: Det er i dag tre år siden terrorangrepet utenfor London Pub i Oslo. Her fra minnesmarkeringen i 2022. Foto: Geir Olsen, NTBTIDA ETTERPÅ: Det er i dag tre år siden terrorangrepet utenfor London Pub i Oslo. Her fra minnesmarkeringen i 2022. Foto: Geir Olsen, NTB

I dag er det tre år siden det målrettede terrorangrepet mot skeive under Oslo Pride. Frem til nå har det vært mangel på kunnskap om konsekvensene av angrepet. Den nylig publiserte 25. juni-studien fra NKVTS viser alvorlige konsekvenser av terrorangrepet for de direkte rammede, og at mange fortsatt ikke har fått den helsehjelpen de trenger.

I en foreløpig upublisert spørreundersøkelse har vi undersøkt konsekvensene av terrorangrepet for 906 LHBTIQ+-personer/skeive i Norge, både for direkte berørte som opplevde terroren på nært hold og for andre som ble indirekte rammet fordi de identifiserer seg som skeive.

Studien viser at terrorangrepet 25. juni 2022 hadde dyptgripende negative konsekvenser for skeive i Norge og at mange nå opplever det norske samfunnet som mindre inkluderende enn før.

Funnene viser, for det første, at terrorangrepet har hatt svært negative følelsesmessige konsekvenser for skeive i Norge, både for de som var til stede i området under angrepet (127 respondenter) og for andre skeive. Et svært stort flertall i begge grupper (omtrent ni av ti) svarte at de i ganske stor grad eller i svært stor grad har blitt opprørte og sinte. Videre svarte et stort flertall i begge grupper at de har følt seg utrygge. Dette gjelder for omtrent fire av fem blant de som var til stede under terrorangrepet og for nesten like mange (tre av fem) blant de som ikke var til stede.

For det andre viser vår studie at terrorangrepet også har hatt alvorlige konsekvenser for mange skeives atferd, både blant de direkte berørte og andre skeive. Ifølge undersøkelsen har halvparten av de som opplevde terroren på nært hold og over en tredel av andre skeive unngått skeive arrangementer og/eller møteplasser på grunn av frykt for terror. Omtrent en tredelav de direkte berørte og en fjerdedel av andre skeive svarte at de har blitt «mer forsiktig med å vise at jeg er skeiv». Dette viser at følelsen av frykt og utrygghet også får betydelige negative konsekvenser for deltakelse i skeive miljøer og villigheten til å være åpen om egen identitet.

Samtidig tyder vår studie på at terrorangrepet også har ført til et økt engasjement blant mange skeive. Både blant de direkte rammede og blant andre skeive svarte litt over halvparten av respondentene at de «har blitt mer engasjert i saker som er viktige for meg». Omtrent en tredel i begge grupper svarer dessuten at de har blitt mer opptatt av å vise sin skeive identitet. Disse funnene er i tråd med internasjonal forskning som viser at voldelige hendelser rettet mot minoriteter også kan ha en viss «mobiliserende effekt», som både kan handle om å vise solidaritet og samhold innad i den utsatte minoritetsgruppa og å vise motstand mot hatet de opplever på samfunnsnivå.

«Svært mange opplever at situasjonen for skeive i Norge har blitt verre»

For det tredje viser vår studie at svært mange opplever at situasjonen for skeive i Norge har blitt verre etter terrorangrepet. Dette gjelder både for de som er direkte berørte og for andre skeive. På spørsmålet om de opplever at situasjonen for skeive i det norske samfunnet er preget av «mer eller mindre utrygghet og frykt» enn før terrorangrepet, svarte nesten ni av ti i begge grupper at de opplever mer utrygghet og frykt.

Videre svarte et stort flertall i begge grupper at de opplever at samfunnet er preget av mer fordommer, hets, diskriminering og hatkriminalitet enn før angrepet. Dette gjelder for fire av fem blant de direkte berørte, og for tre av fire blant de indirekte berørte.

Samtidig svarte omtrent en tredel i begge gruppene at de oppfatter samfunnet som mer ivaretakende og støttende enn før. Kun en femtedel opplever at samfunnet er preget av mer aksept og forståelse.

I hovedsak gir svarene et negativt bilde av situasjonen, og våre funn tyder på at mange skeive opplever det norske samfunnet som mindre inkluderende enn før terrorangrepet.

Det er mange mulige forklaringer på dette. For eksempel påpekte 25. juni-utvalget i sin rapport at det ikke bare terrorangrepet i seg selv som har påført de skeive miljøene i Norge tap av trygghet og aksept, men også «myndighetenes manglende evne og/eller vilje til å beskytte dem» i forbindelse med avlysningen av både Pride-paraden og solidaritetsmarkeringen i 2022. I kjølvannet av terrorangrepet har det dessuten blitt dokumentert en økning i hets og hat mot skeive på nettet, samtidig som at det også har vært en økning i antall anmeldelser av hatkriminalitet.

Som forskerne fra NKVTS også understreker i sin rapport, er det viktig at myndighetene sørger for nødvendig oppfølging av direkte rammede etter terror. I tillegg illustrerer vår studie hvorfor det også er viktig at storsamfunnet viser støtte til skeive som en utsatt minoritetsgruppe i Norge. Vi har alle et ansvar for at det skal føles trygt å være den man er og elske hvem man vil.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bolig

Krympende bolig­standard

I Klassekampen 11. juli har Marte Michelet en viktig kommentar til regjeringens ferske plan for å få flere boliger. Når kommunalministerens løsning er å senke standarden for hva som er en akseptabel bolig, går tankene til dystopien til Genesis i albumet «Foxtrot» fra 1972: «This is an announcement from Genetic Control: It is my sad duty to inform you of a four-foot restriction on humanoid height.» «It’s said now that people will be shorter in height, they can fit twice as many in the same building site.» Det er svært langt fram til en slik virkelighet, men Bjørnar Skjæran legger fram en oppskrift som angir en kurs som dessverre lokker fram dystre assosiasjoner.

Ministrenes mester

Politikk handler ikke om terninger

Klassekampen vurderer i sommer statsrådenes innsats med terningkast. Så langt har juryen gitt flere seksere på terningen. Artiklene som hører til, der både folk fra de ulike fagfeltene statsrådene jobber med, og ulike synsere med blikk utenfra bidrar, gir nyanser og ulike perspektiver. Flere av statsrådene som har fått seksere på terningen, har mange store grupper innenfor sitt fagfelt som ikke er fornøyde. Arbeidsminister Kjersti Stenseng har mange misfornøyde trygdemottakere og innvandrere som nå kanskje må se langt etter familiegjenforening. Utdanningsminister Kari Nessa Nordtun har en misfornøyd fagforeningsleder i Geir Røsvoll fra Utdanningsforbundet som etterlyser de store grepene for å bedre lærernes arbeidssituasjon. Samtidig har statsrådene også gjort positive ting som det er naturlig at vi på venstresiden roser dem for. Som lærer vurdererjeg en elevprestasjon til karakter seks om jeg ikke finner noe å utsette på prestasjonen, kanskje om det er noen få småting jeg reagerer på.

Georgia

Å forklare er ikke å legitimere

Forrige måned skrev jeg i Fokus om Kaja Kallas’ forslag om å knytte russisk tilbaketrekning fra Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria til en framtidig fredsløsning i Ukraina. Jeg mente det er farlig når EUs utenrikssjef slår sammen konflikter med ulik historie og ulikt konfliktmateriale. Et gjennomgangstema i reaksjonene er at man ikke bør sette seg inn i russisk tenkning, fordi man da løper fiendens ærend. Som utenriksjournalist er jeg forsiktig med å flagge meninger, men dette går til kjernen i faget. I et demokrati utformes politikken gjennom opplyst debatt, som forutsetter uavhengig utenriksjournalistikk. Presset mot journalister i krigstid er kjent fra Phillip Knightleys «The First Casualty» (1975): De forventes å støtte sin side og ikke vise at motparten kan ha rett i enkelte spørsmål. Maka Dolidze (11.