Birgitte Prangerød Haanshuus har delt denne artikkelen med deg.

Birgitte har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Debatt25. juni

Alvorlige konsekvenser

TIDA ETTERPÅ: Det er i dag tre år siden terrorangrepet utenfor London Pub i Oslo. Her fra minnesmarkeringen i 2022. Foto: Geir Olsen, NTBTIDA ETTERPÅ: Det er i dag tre år siden terrorangrepet utenfor London Pub i Oslo. Her fra minnesmarkeringen i 2022. Foto: Geir Olsen, NTB

I dag er det tre år siden det målrettede terrorangrepet mot skeive under Oslo Pride. Frem til nå har det vært mangel på kunnskap om konsekvensene av angrepet. Den nylig publiserte 25. juni-studien fra NKVTS viser alvorlige konsekvenser av terrorangrepet for de direkte rammede, og at mange fortsatt ikke har fått den helsehjelpen de trenger.

I en foreløpig upublisert spørreundersøkelse har vi undersøkt konsekvensene av terrorangrepet for 906 LHBTIQ+-personer/skeive i Norge, både for direkte berørte som opplevde terroren på nært hold og for andre som ble indirekte rammet fordi de identifiserer seg som skeive.

Studien viser at terrorangrepet 25. juni 2022 hadde dyptgripende negative konsekvenser for skeive i Norge og at mange nå opplever det norske samfunnet som mindre inkluderende enn før.

Funnene viser, for det første, at terrorangrepet har hatt svært negative følelsesmessige konsekvenser for skeive i Norge, både for de som var til stede i området under angrepet (127 respondenter) og for andre skeive. Et svært stort flertall i begge grupper (omtrent ni av ti) svarte at de i ganske stor grad eller i svært stor grad har blitt opprørte og sinte. Videre svarte et stort flertall i begge grupper at de har følt seg utrygge. Dette gjelder for omtrent fire av fem blant de som var til stede under terrorangrepet og for nesten like mange (tre av fem) blant de som ikke var til stede.

For det andre viser vår studie at terrorangrepet også har hatt alvorlige konsekvenser for mange skeives atferd, både blant de direkte berørte og andre skeive. Ifølge undersøkelsen har halvparten av de som opplevde terroren på nært hold og over en tredel av andre skeive unngått skeive arrangementer og/eller møteplasser på grunn av frykt for terror. Omtrent en tredelav de direkte berørte og en fjerdedel av andre skeive svarte at de har blitt «mer forsiktig med å vise at jeg er skeiv». Dette viser at følelsen av frykt og utrygghet også får betydelige negative konsekvenser for deltakelse i skeive miljøer og villigheten til å være åpen om egen identitet.

Samtidig tyder vår studie på at terrorangrepet også har ført til et økt engasjement blant mange skeive. Både blant de direkte rammede og blant andre skeive svarte litt over halvparten av respondentene at de «har blitt mer engasjert i saker som er viktige for meg». Omtrent en tredel i begge grupper svarer dessuten at de har blitt mer opptatt av å vise sin skeive identitet. Disse funnene er i tråd med internasjonal forskning som viser at voldelige hendelser rettet mot minoriteter også kan ha en viss «mobiliserende effekt», som både kan handle om å vise solidaritet og samhold innad i den utsatte minoritetsgruppa og å vise motstand mot hatet de opplever på samfunnsnivå.

«Svært mange opplever at situasjonen for skeive i Norge har blitt verre»

For det tredje viser vår studie at svært mange opplever at situasjonen for skeive i Norge har blitt verre etter terrorangrepet. Dette gjelder både for de som er direkte berørte og for andre skeive. På spørsmålet om de opplever at situasjonen for skeive i det norske samfunnet er preget av «mer eller mindre utrygghet og frykt» enn før terrorangrepet, svarte nesten ni av ti i begge grupper at de opplever mer utrygghet og frykt.

Videre svarte et stort flertall i begge grupper at de opplever at samfunnet er preget av mer fordommer, hets, diskriminering og hatkriminalitet enn før angrepet. Dette gjelder for fire av fem blant de direkte berørte, og for tre av fire blant de indirekte berørte.

Samtidig svarte omtrent en tredel i begge gruppene at de oppfatter samfunnet som mer ivaretakende og støttende enn før. Kun en femtedel opplever at samfunnet er preget av mer aksept og forståelse.

I hovedsak gir svarene et negativt bilde av situasjonen, og våre funn tyder på at mange skeive opplever det norske samfunnet som mindre inkluderende enn før terrorangrepet.

Det er mange mulige forklaringer på dette. For eksempel påpekte 25. juni-utvalget i sin rapport at det ikke bare terrorangrepet i seg selv som har påført de skeive miljøene i Norge tap av trygghet og aksept, men også «myndighetenes manglende evne og/eller vilje til å beskytte dem» i forbindelse med avlysningen av både Pride-paraden og solidaritetsmarkeringen i 2022. I kjølvannet av terrorangrepet har det dessuten blitt dokumentert en økning i hets og hat mot skeive på nettet, samtidig som at det også har vært en økning i antall anmeldelser av hatkriminalitet.

Som forskerne fra NKVTS også understreker i sin rapport, er det viktig at myndighetene sørger for nødvendig oppfølging av direkte rammede etter terror. I tillegg illustrerer vår studie hvorfor det også er viktig at storsamfunnet viser støtte til skeive som en utsatt minoritetsgruppe i Norge. Vi har alle et ansvar for at det skal føles trygt å være den man er og elske hvem man vil.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

Er særal­ders­grenser utgått på dato?

Det hevdes fra enkelte hold at særaldersgrenser er en utdatert ordning som bør avskaffes. Dette er en alvorlig misforståelse. Særaldersgrenser ble innført for å beskytte både arbeidstakere og samfunnet – og dette behovet er fortsatt høyst reelt. Solberg-regjeringen fjernet plikten til å fratre ved særaldersgrense. Dette var ikke en nøytral justering, men et første skritt mot å fjerne ordningen i sin helhet. LO, UNIO og YS har i sitt høringssvar vært tydelige: Å fjerne fratredelsesplikten er i praksis å fjerne særaldersgrensene. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å gjeninnføre fratredelsesplikten og vurdere hvilke yrkesgrupper som fortsatt skal omfattes av særaldersgrenser. Dette har vi fortsatt ikke sett resultater av. Stortinget vedtok i vår å heve særaldersgrensene.

Frp

Bur knivstik­kerne inn!

Vegard Bye og Olle Törnquist har 18. august et innlegg i Klassekampen mot Frp og Sylvi Listhaugs svenske tilstander. Politisk sett vil jeg tro at jeg i utgangspunktet ikke står så forferdelig langt fra Vegard Bye, men selv om jeg ikke er en Frp-velger, så er jeg langt på vei enig i deres syn på hvordan man bør behandle dem som åpenbart har et kriminelt sinnelag og klare kriminelle tilbøyelig­heter. Å komme draende med trangboddhet og inntektskløfter for å forklare hvorfor noen stikker andre med kniv eller setter fyr på busser fulle av folk, er etter mitt syn å juge med sosiologi. Det har ingen ting med vitenskap å gjøre når man drar ut av løse luften påståtte sammenhenger som i beste fall er høyst tvilsomme, og som i verste fall tar sikte på å lure folk. For ikke å snakke om at det er på tide at vi ser forbrytelser fra ofrenes side. Innsender-duoen går i utgåtte spor når de tviholder på et utøver­fokus. Vi kan ikke fortsette med å forstå forbrytere i hjel, særlig ikke når de gang på gang faller tilbake til sitt normale modus operandi og rammer nye ofre! Jeg er som Vegard Bye en gammel bistandsarbeider og er som ham skeptisk til Trump-liknende tiltak rettet mot bistand til den tredje verden. Selv om jeg med hånden på hjertet har sett nok av bistandsprosjekter som har mistet både retning og mening. I slike tilfeller stiller jeg meg gjerne først i køen for å avslutte videre norsk bistand. I motsetning til Vegard Bye har jeg ingen peiling på Frps bistandspolitikk, men jeg antar at partiet, som de øvrige partiene, bygger sin politikk på kunnskapene til medlemmer med grundige kunnskaper på feltet. Bistandspolitikk er tross alt en faktabasert virksomhet, selv om den også har sterke politiske overtoner. Jeg vil derfor tro at bistandspolitikken til en Frp-styrt regjering i sterk grad vil bli farget av Frp-politikk.

Forsvarspolitikk

SV støttar ikkje fem­­prosentmålet i Nato

Arne Overrein spør 5. august om SV støttar målet i Nato om at medlemslanda skal bruka fem prosent av BNP til forsvarsformål. Nei, me gjer ikkje det. SV har ikkje støtta tidlegare prosentmål heller og meiner at slike målsettingar er svært dårleg eigna til å måla den reelle forsvarsevna. SV meiner me må styrka den nasjonale forsvarsevna. Det inneber å bruka meir pengar. Men viktigare enn kor mange milliardar me brukar, er kva dei blir brukt til.