Hvor stor andel av flyktninger og innvandrere i Norge er selvforsørget?
Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Svaret han fikk før helga, er han kritisk til:
79 prosent av alle innvandrere i Norge er selvforsørget. Tallene er fra 2023 og er hentet fra SSB.
Tallet viser til andelen innvandrere mellom 25 til 61 som bor i en husholdning hvor hovedinntektsstaker har en yrkesinntekt over to ganger folketrygdas grunnbeløp. Yrkesinntekten må også være høyere enn samlet trygd og pensjon.
- Etter denne definisjonen er 57 prosent av flyktningene selvforsørget.
- Blant flyktninger som har bodd her i seks år eller mer, er 72 prosent selvforsørget.
- Blant innvandrere generelt, som har bodd her i seks år eller mer, er 83 prosent selvforsørget.
- I befolkningen for øvrig er 88 prosent selvforsørget.
Glemte de kvinnene?
Wiborg la en annen definisjon til grunn for sitt spørsmål. Han ba om tall over andelen innvandrere som lever av egen arbeidsinntekt.
Frp-representanten tror ikke selvforsørgelsesgraden ville blitt så høy dersom man hadde tatt utgangspunkt i alle inntektene i en husholdning, og ikke bare hovedinntektsstaker.
– Yrkesandelen blant innvandrerkvinner er ekstremt lav. Blant norske kvinner er den høy. Hvis de har utelatt halvparten av befolkningen, så blir disse tallene misvisende, sier han.
Det var ikke mulig for oss å få regjeringen eller SSB til å gi mer presise tall i går. Wiborg, på sin side, lovte å følge opp med regjeringen eller SSB i nær framtid.
– Norske kvinner har en høy yrkesdeltakelse, men hvis man for eksempel bare ser på syriske kvinner, har de en yrkesandel på 11,4 prosent, sier han.
– Oppløftende
Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmia Agenda, har innvandring og integrering som sitt spesialfelt. Han ser lysere på tallene enn det Wiborg gjør, og synes de gir god grunn til å feire.
– Dette er oppløftende tall. Det viser at vår integreringsstrategi fungerer, sier han.
Taraku synes det er bra at Wiborg har bedt om tall for selvforsørgelsesgrad, og ikke bare hvor mange som er i jobb eller utdanning, som er det som vanligvis oppgis. Taraku hadde forventet en lavere grad av selvforsørgelse.
– Jeg har sett så mange tall gjennom så mange år, og har aldri sett så gode tall som dette. Norge lykkes mye bedre enn for eksempel Sverige. Nå blir utfordringen å bygge videre på det som fungerer bra, sier Taraku og løfter fram det han kaller «flaggskipet integreringen», nemlig introduksjonsordningen.
– Den er blitt bedre, mer fleksibel og tilpasset arbeidsmarkedet. Vi har utviklet oss til å bli bedre gjennom prøving og feiling, sier han.
SSB-tallene Wiborg har fått, viser at selvforsørgelse øker relativt raskt med botida. Fra 49 prosent etter tre år, til 72 prosent etter seks år. Det er bedre tall enn SSB presenterte i 2016. Da var 6 av 10 menn selvforsørget etter åtte år. Undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare siden metoden som ble brukt den gangen var litt annerledes.
Mener innvandring koster
– Wiborg er kritisk til den definisjonen av selvforsørgelse i dette materialet. Har han grunn til det?
– Hvis han ønsker en enda strengere definisjon, så må den også omfattes den øvrige befolkningen. I denne sammenhengen er det også viktig å merke seg at innvandrere som er selvforsørget, har Norge ikke investert noe særlig i. Utgifter i begynnelsen av livet til helsehjelp, barnehage og skole er kostnader dekket av en annen stat. For den øvrige befolkningen har staten brukt masse penger på å investere i, sier Taraku og legger til:
– Jeg vet ikke hva han forventet, men når svarene er så positive, så håper jeg han er med og feirer dem.
Wiborg sier til Klassekampen at han ikke vil feire tall som kan være misvisende.
– Innvandrere kommer i jobb uten at vi har hatt store utgifter til for eksempel skole. Kan innvandring lønne seg, Wiborg?
– Det kommer an på hvor de kommer fra. Asyl- og flyktninginnvandring er en stor økonomisk utgift. Det er fastsatt tidligere og hevet over enhver tvil.
