Hvem skal straffes? De som bryter menneskerettighetene eller de som slåss for at et menneskerettsbrudd skal ta slutt?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Rusreformen
Liberalistenes reform?
Jeg tror «Krigen mot narkotika» vil bli stående som en skamplett i nyere norsk historie. Den innebar en knallhard og stigmatiserende narkopolitikk. Fra starten av 1970-tallet ble titusener av våre mest sårbare kastet i fengsel på meningsløst lange dommer. Nå har det heldigvis blitt en justering, gjennom et bredt forlik med stor majoritet i Stortinget. Politisk redaktør Bjørgulv Braanen var kritisk til forliket (10. juni). Han skrev: «Legalisering har alle steder og overalt ført til økt tilgjengelighet».
Willy PedersenMatbudbransjen
ID-kort – et løsningsforslag
Mediene har avslørt at det foregår uregelmessigheter blant utenlandske matbud i Oslo. Sist ute er NRK, men også aviser som Klassekampen har over tid satt søkelyset på arbeidsforholdene i bransjen. Skal vi gjøre det vanskeligere å begå lovbrudd i matbudbransjen, bør vi sørge for at fødsels- eller d-nummer bare kan brukes av personen som eier det. NRK forteller at bakmenn rekrutterer utenlandske statsborgere til å jobbe som sjåfører i Oslo gjennom ulike app-selskaper. Bakmennene «hjelper» deretter til med å skaffe d-nummer, et identifikasjonsnummer Skatteetaten ved Folkeregisteret utsteder til utenlandske borgere som jobber i Norge og skal oppholde seg her i mindre enn seks måneder. Ved å ta kontroll over sjåførenes d-nummer, skal bakmennene så ha styrt enkeltpersonsforetakene som de rekrutterte sjåførene har fått «hjelp» til å opprette. Foretakene skal ha blitt solgt videre gjennom Facebook-grupper. Denne typen misbruk av d-nummer er dessverre ikke uvanlig.
Torstein HoemIran
En bønn
I møte med angrepskriger og systematiske menneskerettsbrudd har Norge tidligere tatt tydelig stilling. Vi har vist solidaritet og markert at angrepskrig og overgrep mot sivile aldri kan aksepteres – uansett hvem som står bak. Israel har angrepet mål i Iran, med støtte og stilltiende aksept fra USA, Nato og kanskje også deler av det sunnimuslimske samfunnet. Dette skjer etter måneders eskalering i Gaza, hvor titusenvis av sivile – mange av dem barn – har mistet livet i gjengjeldelsesaksjoner og blokader. Mange i den israelske befolkningen føler seg truet. Men også Russland begrunnet sin angrepskrig med at de «følte seg truet». Å angripe den parten man subjektivt opplever som en trussel, kan aldri bli en akseptabel løsning. Når angrep på sivile, folkerettsbrudd og maktovergrep begås av våre egne allierte, da testes vår integritet. Situasjonen er kompleks. Israel har rett til sikkerhet – på samme måte som den palestinske sivilbefolkningen.
Kathrine Quam-Ledzbor