I møte med angrepskriger og systematiske menneskerettsbrudd har Norge tidligere tatt tydelig stilling. Vi har vist solidaritet og markert at angrepskrig og overgrep mot sivile aldri kan aksepteres – uansett hvem som står bak.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvem skal straffes? De som bryter menneskerettighetene eller de som slåss for at et menneskerettsbrudd skal ta slutt? Det er hovedessensen i saken som skal opp i høyesterett i dag. Aksjonistene som okkuperte foajeen i Energidepartementet for noen år tilbake, gjorde det for å få regjeringen til å respektere og følge høyesteretts enstemmige dom av 11. oktober 2021. I denne dommen slo høyesterett fast at utbyggingen av vindkraftverkene på Fosen var et brudd på samenes menneskerettigheter. Da aksjonistene gikk inn i Energidepartementet, hadde regjeringen verken noen plan for å avslutte menneskerettsbruddet eller kommet med noen som helst slags unnskyldning til reindriftssamene på Fosen. Aksjonene førte først til at statsminister Støre sa unnskyld, deretter ble det fortgang i arbeidet med å avslutte menneskerettsbruddet. Men selv om det ble fortgang i dette arbeidet, er det fortsatt ikke avsluttet.
Lars Haltbrekken og Hilde Marie Gaebpie DanielsenJeg tror «Krigen mot narkotika» vil bli stående som en skamplett i nyere norsk historie. Den innebar en knallhard og stigmatiserende narkopolitikk. Fra starten av 1970-tallet ble titusener av våre mest sårbare kastet i fengsel på meningsløst lange dommer. Nå har det heldigvis blitt en justering, gjennom et bredt forlik med stor majoritet i Stortinget. Politisk redaktør Bjørgulv Braanen var kritisk til forliket (10. juni). Han skrev: «Legalisering har alle steder og overalt ført til økt tilgjengelighet».
Willy PedersenMediene har avslørt at det foregår uregelmessigheter blant utenlandske matbud i Oslo. Sist ute er NRK, men også aviser som Klassekampen har over tid satt søkelyset på arbeidsforholdene i bransjen. Skal vi gjøre det vanskeligere å begå lovbrudd i matbudbransjen, bør vi sørge for at fødsels- eller d-nummer bare kan brukes av personen som eier det. NRK forteller at bakmenn rekrutterer utenlandske statsborgere til å jobbe som sjåfører i Oslo gjennom ulike app-selskaper. Bakmennene «hjelper» deretter til med å skaffe d-nummer, et identifikasjonsnummer Skatteetaten ved Folkeregisteret utsteder til utenlandske borgere som jobber i Norge og skal oppholde seg her i mindre enn seks måneder. Ved å ta kontroll over sjåførenes d-nummer, skal bakmennene så ha styrt enkeltpersonsforetakene som de rekrutterte sjåførene har fått «hjelp» til å opprette. Foretakene skal ha blitt solgt videre gjennom Facebook-grupper. Denne typen misbruk av d-nummer er dessverre ikke uvanlig.
Torstein Hoem