DebattIran

Bombing av iranske medier og bruddet på folkeretten

Rune Ottosen (Professor emeritus OsloMet – storbyniversitetet)
GÅR I SVART: TV-bygget i Teheran i brann etter et israelsk droneangrep mandag. Skjermdump fra den iranske statskanalen. FOTO: IRINN, via NTB/APGÅR I SVART: TV-bygget i Teheran i brann etter et israelsk droneangrep mandag. Skjermdump fra den iranske statskanalen. FOTO: IRINN, via NTB/AP

Israels angrep på ulike mål i Iran er et åpenbart brudd på folkeretten. Norske medier og politikere er ikke så flinke til å påpeke dette i den løpende dekningen av saken. Bombingen av hovedkontoret til Irans rikskringkaster 16. juni har dessuten en annen dimensjon som bør tydeliggjøres. Det er alvorlig å angripe journalister og medieinstallasjoner, selv om de er underlagt et totalitært prestestyre. Bombene som treffer, skiller ikke mellom systemlojale og systemkritiske journalister, og slike sivile installasjoner er uansett beskyttet av Genèvekonvensjonene. I tillegg gir FN-resolusjon 1738 fra 2006 et særskilt vern av medier og journalister. Betegnede nok skrev Sidsel Wold på Facebook dette etter angrepet: «Israel har angrepet tv-stasjonen IRIB, der jeg var nesten hver dag under opprøret i 2009. Stor arbeidsplass, der slett ikke alle støttet regimet. Selv om jeg rapporterte om demonstrasjonene mot regimet, hjalp de meg med å komme på luften hver dag.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Chat control

Vi må si nei til masse­over­våkning

Meldingen du sender kjæresten i kveld. Bildet av utslettet du sender til din mor. Spørsmålet du ikke tør stille høyt, men tør skrive. Alt dette kan bli skannet hos tjenester som Gmail, Snapchat og Instagram, uten at du er mistenkt for noe og uten at en domstol har gitt tillatelse. Fredag fortalte NRK om Chat Control, EU-ordningen som åpner for skanning av privat digital kommunikasjon. Ordningen er EØS-relevant og kan bli norsk rett. Allerede i september fortsetter forhandlingene om «Chat Control 2.0», som blant annet innebærer at innholdet på telefonen din skannes før meldingene krypteres og sendes. Intensjonen er edel.

Gyda Oddekalv
Eu

Ein heilt ny taktikk frå NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO er no klar med ny taktikk; få vekk EØS og styra oss inn i EU-medlemskap. Det blir ikkje enkelt. Planen bygger på ei utbreidd mistyding; at vi ikkje får handla med EU-landa utan EØS-avtalen. Det er ikkje rett. Noregs handel med EU-landa blir regulert etter frihandelsavtale frå 1973; ein svært god avtale for alle partar, som gjeld med eller utan EØS. Tilsvarande avtalar sikrar handelen med land som seinare er blitt EU-land. EØS fører inn EU-reglar på viss område, men er ingen handelsavtale. Ein del av desse reglane er greie og kunne vi laga sjølv; andre er meir problematiske, slike som oljedirektivet og straumunionen. I dag er EU-medlemskap noko anna enn det var i 1994.

Anders M. Andersen
Arkitektur

Dårlig, hva er det?

Tor Inge Hjemdal fra Design og arktitektur Norge (DOGA) stiller et viktig spørsmål i Klassekampen 17. august: Hvorfor bygges det så mye dårlig? Han viser til en ny undersøkelse der tre av fire arkitekter og over halvparten av utbyggerne mener det bygges for mye med «lav arkitektonisk kvalitet». Han hopper dog over et mer grunnleggende spørsmål: Hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet? Skal kommunene stille tydeligere krav, utbyggerne prioritere kvalitet og arkitektene sikre den gjennom hele byggeprosessen, må vi ha en forståelse av hva denne «kvaliteten» er. I en studie vi gjorde, fant vi ingen felles forståelse av arkitektonisk kvalitet. Planleggerne fant heller ikke hjelp i lover og forskrifter. I en senere gjennomgang av regjeringens arkitekturstrategi fant vi mye av det samme.

Bengt Andersen