Jeg er lei av å lese kronikker i Pride-måneden om foreldre som er sinte fordi barnehager eller skoler feirer eller synliggjør det de kaller en ideologi. La meg fortelle deg historier, så du vil forstå hva ideologi er, og hva demokrati er.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 14. juni skriver Marte Wexelsens Goksøyr noen påstander om den nye abortloven som ikke er riktige. Den nye loven gjør at cirka 500 kvinner hvert år slipper angsten for at abortnemnda skal overprøve hennes egne vurdering av behovet for abort. Det er dessverre ikke «fri abort» fram til uke 22 etter 1. juni, slik Goksøyr skriver. Tvert imot så vil det nå bli mer krevende for de cirka 150 kvinnene som hvert år trenger abort etter uke 18. Forhold ved fosteret som gjør at det ikke helt klart vil dø i løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødsel er ikke grunn for at abortnemnda kan gi tillatelse til abort. Den gravide må i tillegg legge fram en begrunnelse for hvorfor omsorgen for dette framtidige barnet vil bli en for stor belastning for henne og eventuell familie. Jeg ønsker meg et samfunn som er inkluderende og som ivaretar behovene til barn, ungdom og voksne med særskilte behov for tilrettelegging og omsorg.
Eli AabyI sitt innlegg 14. juni i Klassekampen kritiserer Bjørn Ivar Fyksen Forfatterforbundet fordi tildelinger av stipendmidler fra bibliotekvederlaget har gått til serie- og krimforfattere. «Dette var aldri meningen med norsk litteraturpolitikk, som har hatt som hovedmål å styrke den smale litteraturen. Den kommersielle delen er markedets ansvar.» Det spørs om ikke Fyksen bør ta en kikk på både Lov om Bibliotekvederlag og Retningslinjene for bibliotekvederlag fra 1998. Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk virkemiddel og skal bidra til å skape ny, norsk skjønnlitteratur. I retningslinjene heter det: «Vederlagsmidlene skal fordeles slik at de stimulerer skapende virksomhet, i første rekke forfattere, til å arbeide videre med nye prosjekter.
Kari Woxholt SverdrupBjørgulv Braanen skriver om kvinneplagg og mangel på lommer (13. juni). Han ser ikke elefanten i rommet, tidsånden, der kvinner frivillig underkaster seg moten. Mote er driveren i overforbruk, alltid med noe nytt. Når skal folk slutte med det vanvittige kjøpegildet? Mange unge sier at «shopping» er deres «hobby» nummer én, og i denne galskapen leder Norge an. Vi har vel alle fått med oss søppelbergene, i utlandet et sted, av våre vrakede klær? Når skotøy skal være sexy, må kvinnene ta på seg sko som er helsefarlige.
Else Marie Vestrum Olsson