Dagboka

Stengt bru

Å være journalist på Vestlandet er ikke bare-bare. Nylig var jeg ute på oppdrag i Ålvik i Hardanger, et oppdrag som kom i stand litt i hui og hast. Jeg hadde ikke mer enn tida av veien, registrerte jeg da jeg kjørte fra Danmarks plass. Som en godt vestlands­assimilertøstlending lå jeg derfor jevnt i 84,5 km/t på de svingete veiene, via Arna og Trengereid, akkompagnert av noen drøye forbikjøringer etter Kvamskogen, ned Steinsdalen mot Norheimsund og forbi Øystese. Tidsskjemaet holdt akkurat, viste GPS-en. Men ved Fyksesundet fikk jeg problemer. Brua var stengt! Rotvelt? Steinras? spurte jeg den hyggelige kvinnen som dirigerte køen inn mot brua. Hun ristet på hodet. «Nei, da e filminnspeling her no. Dei skal laga film av eit gamalt Jon Fosse-manus!» Hun klarte ikke helt å skjule stoltheten.

Pernille Ekornrud Grøndal

Reinpoliti

Historien til den mest spesielle spesialavdelingen i norsk politi er nå samlet mellom to permer. De som jobber her er håndplukket, må tåle enorme avstander, vanskelige vær- og føreforhold og ha god helse. Nei da, vi snakker ikke om PST, livvakttjenesten eller Kongens eskorte. Boka «Viddas voktere» dreier seg om Reinpolitiet, som i disse dager kan markere 75 års tjeneste. Forfatter Bjarne Langseths har gledet seg lenge til å få fortelle den spesielle historien. Langseth er politiutdannet og har jobbet i Finnmark både som politi, som journalist og redaktør, før drømmen om å leve av pensjon og forfatterskap ble realisert. Reinpolitiet har 15 ansatte, fordelt på sju patruljer fra Tana i øst til Storslett i vest. For noen år siden ble navnet endret til Utmarkspolitiet, men folk i nord benytter gjerne det gamle navnet.

Ole Magnus Rapp

Etternavn

Hvis jeg får barn, skal de hete Rashid til etternavn, har jeg tenkt lenge. Jeg er stolt av navnet mitt og min kurdiske bakgrunn, og vil videreføre den arven til mine framtidige barn. Jeg vet at det å gi barna Rashid som etternavn kan føre med seg mange ulemper, som blant annet å ikke bli innkalt til jobbintervjuer. Jeg mener likevel at vi med innvandrerbakgrunn ikke skal legge skjul på hvem vi er bare fordi andre er fordomsfulle. Det er arbeidsgivere som må skjerpe seg, ikke vi som må endre navnene våre, tenkte jeg. Men de siste dagene har jeg begynt å tvile. Natt til søndag ble Tamima Nibras Juhar brutalt drept på jobb i nabolaget der jeg bor. Det var hatet som motiverte den draps- og terrorsiktede 18-åringen.

Lara Rashid