Kari Kristensen har delt denne artikkelen med deg.

Kari Kristensen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSosiale medier

Kan NRK overta for Zuckerberg?

UT AV TV-SKJERMEN: NRK burde ta over ansvaret for sosiale medier, skriver Maja Lunde. Her en tidlig TV-innspilling på Marienlyst der hallodame Janka Polányi hilser på TV-titterne. FOTO: Aage Storløkken, NTBUT AV TV-SKJERMEN: NRK burde ta over ansvaret for sosiale medier, skriver Maja Lunde. Her en tidlig TV-innspilling på Marienlyst der hallodame Janka Polányi hilser på TV-titterne. FOTO: Aage Storløkken, NTB

Nylig ble jeg utestengt fra Facebook. I fire dager hadde jeg ikke tilgang verken til fjesboka eller messenger. 18 års feed og 18 år med venninne- og familiechat var borte. Samtidig ble det vanskeligere for folk å kontakte meg. Utestengelsen kan skyldes en tilfeldighet, den kan skyldes at noen har gått sammen om å varsle om meg, eller tek-giganten Facebook kan selv ha tatt avgjørelsen fordi jeg bruker deres tjeneste til aktivisme mot nettopp tek-gigantene. Svaret vil jeg aldri få. Slik veldig mange som opplever det samme, heller ikke får noen forklaring.

Sosiale medier er blitt viktig infrastruktur i samfunnet vårt. Plattformene fungerer som møteplasser for alt fra klassegrupper til frivillige organisasjoner. Det er der vi organiserer livet vårt. Sosiale medier er også ofte det første stedet vi henvender oss for å komme i kontakt med andre online. Sosiale medier er dessuten viktige i aktivistiske bevegelser og gir mannen i gata en mulighet til å ytre seg og nå frem.

Plattformene vi har gjort oss avhengige av, er opptatt av inntekter, ikke samfunnsansvar. Tek-herrene omringet Trump under presidentinnsettelsen. De har fått en makt uten sidestykke i historien, uten å være demokratisk valgt.

Mens staten tar ansvar for veiene vi kjører på, overlater vi de digitale motorveiene til private selskaper som bryr seg mer om bunnlinjen enn om fellesskapet. Zuckerberg og Musk gjør internett til et stadig mer lovløst og antidemokratisk sted.

Det er på tide å ta statlig ansvar. I dag lagres alt vi deler, fra bilder av middagen til politiske ytringer, på servere eid av utenlandske tek-giganter. Dette er ikke bare en sikkerhetsrisiko, men også en utfordring for personvernet. Et norsk alternativ kunne garantert at dataene forblir på norsk jord, underlagt norske lover. Det ville også sikret oss mot at private bilder og tekster brukes til å trene KI.

«Mens staten tar ansvar for veiene vi kjører på, overlater vi de digitale motorveiene til private selskaper»

Kommersielle plattformer har perfeksjonert kunsten å gjøre oss avhengige. Et statlig sosialt medium, hvis hovedmål ikke er å holde på oppmerksomheten vår for å tjene penger på oss, trenger ikke benytte seg av avhengighetsskapende design, men kan skapes slik at det faktisk fungerer best mulig for våre behov.

Kan dette være allmennkringkasterens jobb? NRKs formål er, ifølge deres vedtekter «å tilby allmennkringkasting for hele Norges befolkning i radio og fjernsyn samt på øvrige medieplattformer.» I den moderne mediehverdagen er allmennkringkasting også det som skjer fra bruker til bruker, nettopp slik sosiale medier fungerer. NRK vil kunne være den riktige aktøren for å utvikle og drifte et norsk sosialt medium.

Donald Trump er i ferd med å demontere demokratiet i USA. Høyreradikale krefter er på fremmarsj i Europa, godt hjulpet av nettopp sosiale medier. Medieplattformene legger grunnlaget for moderne kommunikasjon, vi kan ikke overlate ansvaret til ustabile tek-oligarker som er drevet av jakten på kapital og makt.

Et statlig sosialt medium vil ikke bare være et trygt sted for oss alle – det kan også bli et viktig verktøy for å motvirke desinformasjon og styrke ytringsfriheten.

Trygge digitale arenaer er et fundament for det moderne demokratiet. Kulturminister Lubna Jaffery og digitaliseringsminister Karianne Tung bør snarest finne ut hvordan et norsk sosialt medium kan utvikles og driftes.

Vi er mange som kjenner at det begynner å bli stadig mer ubehagelig å ha Mark Zuckerberg i lomma.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fagforeningene

Har AP glemt treparts­sam­ar­beidet?

Regjeringen sier den vil styrke fagforeningene. Det viktigste tiltaket? Å øke fagforeningsfradraget. Med andre ord: En skattefordel skal gjøre det lettere for fagforeningene å få flere medlemmer. Samtidig fører de en skattepolitikk som systematisk svekker norske eiere, og dermed svekker den virkelige kraften i fagforeningsarbeidet, nemlig medbestemmelse, samarbeid og påvirkning i beslutningsprosessene på arbeidsplassen. Det hele kunne vært komisk, om det ikke var så alvorlig. For mens man med den ene hånden gir noen hundrelapper i fradrag, bruker man den andre hånden til å skyve norske eiere ut av landet og med dem, trekker man teppet vekk under det tette samspillet mellom eiere og ansatte som gjør den norske modellen effektiv og dynamisk. Dette er ikke min påstand, det er grundig dokumentert fra flere hold. Både NOU 2010:1, Fafo og Arbeidslivet.no er alle klare på én ting: Når eierskapet flyttes ut, svekkes tillitsvalgtes rolle.

Krf

Tunnelsyn

KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse benyttet tirsdagens Dagsnytt18 til enda et politisk selvskudd. Hun forstår fortsatt ikke at å skyte på Rødt innebærer fare for rikosjettering. Nådeskuddet kom imidlertid fra partiets egen høvding Kjell Magne Bondevik som i klare ordelag kritiserte partiledelsen taktfaste marsj mot bunnen. Ledelsen har satset på å engasjere kjernevelgerne uten å ta innover seg at KrF tradisjonelt har appellert til langt flere enn disse. Partiet er et sympatiparti. Et parti som i glansperioder har samlet langt flere enn bedehuskristne israelvenner. Den politiske debatten i og utenfor stortinget vil være tjent med færre skylapper og mere tvisyn, som Bondevik åpenbart tar til orde for.

Sopp

Galt om sopp

Forskningsjournalister har en krevende jobb siden de ofte dekker mange felt samtidig, i tillegg til at de skal legge frem vitenskapelige funn på en enkel og forståelig måte, som også fenger leseren. Det er derfor forståelig at det enkelte ganger går i ball, slik det gjør i Klassekampen når Bjørn Vassnes og Erik Tunstad formidler forskning fra soppenes verden. Det finnes ulike typer mykorrhiza-sopp, inkludert varianten «ektomykorrhiza», som Vassnes skriver om i Klassekampen 17. juli. Per i dag er omtrent 6000 ektomykorrhiza-sopper beskrevet, ikke 2–3 millioner, slik Vassnes skriver. Det kan se ut som Vassnes forbytter antall ektomykorrhiza-sopper med estimater for total artsrikhet hos sopp. At ektomykorrhiza kan bryte ned «forurensende stoffer», er så vidt meg bekjent ikke dokumentert.