Forskningsjournalister har en krevende jobb siden de ofte dekker mange felt samtidig, i tillegg til at de skal legge frem vitenskapelige funn på en enkel og forståelig måte, som også fenger leseren. Det er derfor forståelig at det enkelte ganger går i ball, slik det gjør i Klassekampen når Bjørn Vassnes og Erik Tunstad formidler forskning fra soppenes verden.
Allerede abonnent? Logg inn
Det hevdes fra enkelte hold at særaldersgrenser er en utdatert ordning som bør avskaffes. Dette er en alvorlig misforståelse. Særaldersgrenser ble innført for å beskytte både arbeidstakere og samfunnet – og dette behovet er fortsatt høyst reelt. Solberg-regjeringen fjernet plikten til å fratre ved særaldersgrense. Dette var ikke en nøytral justering, men et første skritt mot å fjerne ordningen i sin helhet. LO, UNIO og YS har i sitt høringssvar vært tydelige: Å fjerne fratredelsesplikten er i praksis å fjerne særaldersgrensene. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å gjeninnføre fratredelsesplikten og vurdere hvilke yrkesgrupper som fortsatt skal omfattes av særaldersgrenser. Dette har vi fortsatt ikke sett resultater av. Stortinget vedtok i vår å heve særaldersgrensene.
Hanne SlettvoldVegard Bye og Olle Törnquist har 18. august et innlegg i Klassekampen mot Frp og Sylvi Listhaugs svenske tilstander. Politisk sett vil jeg tro at jeg i utgangspunktet ikke står så forferdelig langt fra Vegard Bye, men selv om jeg ikke er en Frp-velger, så er jeg langt på vei enig i deres syn på hvordan man bør behandle dem som åpenbart har et kriminelt sinnelag og klare kriminelle tilbøyeligheter. Å komme draende med trangboddhet og inntektskløfter for å forklare hvorfor noen stikker andre med kniv eller setter fyr på busser fulle av folk, er etter mitt syn å juge med sosiologi. Det har ingen ting med vitenskap å gjøre når man drar ut av løse luften påståtte sammenhenger som i beste fall er høyst tvilsomme, og som i verste fall tar sikte på å lure folk. For ikke å snakke om at det er på tide at vi ser forbrytelser fra ofrenes side. Innsender-duoen går i utgåtte spor når de tviholder på et utøverfokus. Vi kan ikke fortsette med å forstå forbrytere i hjel, særlig ikke når de gang på gang faller tilbake til sitt normale modus operandi og rammer nye ofre! Jeg er som Vegard Bye en gammel bistandsarbeider og er som ham skeptisk til Trump-liknende tiltak rettet mot bistand til den tredje verden. Selv om jeg med hånden på hjertet har sett nok av bistandsprosjekter som har mistet både retning og mening. I slike tilfeller stiller jeg meg gjerne først i køen for å avslutte videre norsk bistand. I motsetning til Vegard Bye har jeg ingen peiling på Frps bistandspolitikk, men jeg antar at partiet, som de øvrige partiene, bygger sin politikk på kunnskapene til medlemmer med grundige kunnskaper på feltet. Bistandspolitikk er tross alt en faktabasert virksomhet, selv om den også har sterke politiske overtoner. Jeg vil derfor tro at bistandspolitikken til en Frp-styrt regjering i sterk grad vil bli farget av Frp-politikk.
Sven Even FroynArne Overrein spør 5. august om SV støttar målet i Nato om at medlemslanda skal bruka fem prosent av BNP til forsvarsformål. Nei, me gjer ikkje det. SV har ikkje støtta tidlegare prosentmål heller og meiner at slike målsettingar er svært dårleg eigna til å måla den reelle forsvarsevna. SV meiner me må styrka den nasjonale forsvarsevna. Det inneber å bruka meir pengar. Men viktigare enn kor mange milliardar me brukar, er kva dei blir brukt til.
Ingrid Fiskaa