Album

Anmeldelse

Turnstile

Never Enough

Roadrunner

Kan det være at Turnstile er verdens største hardcoreband fordi de bare så vidt svinger innom sjangeren? Ofte, og litt for ofte her, ender femkløveren opp som et emoband som kunne trengt en tydeligere retning. Dette er jo mye av utfordringen med å skulle romme alt på en gang – noe bandet lyktes bedre med sist, på den enda mer kritikerroste «Glow On» (2021). Her ender tilløpene opp som nettopp tilløp, med elementer av hyper- og synthpop som truer med å ta over hele prosjektet. «Seein’ Stars» er en tabbe, «Sole» likeså, mens hardcore-spor som «Sunshower» og «Birds» fungerer som lommer av luft, der musikken paradoksalt nok får puste fordi den strammes til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Nourished by Time

The Passionate Ones

Marcus Browns systemkritiske og egenrådige drømmejukeboks.

Highasakite

Testament

Highasakite sitt nye album er grandiost og platt på same tid.

Murry Hammond

Trail Songs of the Deep

Texaneren Murry Hammond var med å starte det eksplosive alt-countrybandet Old 97’s i 1992. (De måtte feste brillene med strikker på scena). Nå spiller han bass og synger både i Old 97’s og Long Ryders. Hammond har alltid levert markante sanger på Old 97’s’ plater, og han har bidratt med overlegen plystring! Plystring er det også plenty av på dette nye, andre soloalbumet hans. En fin-fin samling sanger som tar opp i seg både Marty Robbins og Lee Hazlewood, men også nydelige keyboarddetaljer og stryk som kan minne om Rose City Band. Høydepunkter: «Take This Heart and Lock It Up», «Drying Tear» og «Long American Highway».