Anmeldelse

Turnstile

Never Enough

Roadrunner

Kan det være at Turnstile er verdens største hardcoreband fordi de bare så vidt svinger innom sjangeren? Ofte, og litt for ofte her, ender femkløveren opp som et emoband som kunne trengt en tydeligere retning. Dette er jo mye av utfordringen med å skulle romme alt på en gang – noe bandet lyktes bedre med sist, på den enda mer kritikerroste «Glow On» (2021). Her ender tilløpene opp som nettopp tilløp, med elementer av hyper- og synthpop som truer med å ta over hele prosjektet. «Seein’ Stars» er en tabbe, «Sole» likeså, mens hardcore-spor som «Sunshower» og «Birds» fungerer som lommer av luft, der musikken paradoksalt nok får puste fordi den strammes til.