DebattFagorganisering

Når fagret­tig­heter blir en forbrytelse

Frode Alfheim (Leder for Arthur Svensson-prisens ­priskomité og forbundsleder i Forbundet Styrke)
FENGLSET: Den belarusiske fagforeningslederen Aliaksandr Yarashuk. FENGLSET: Den belarusiske fagforeningslederen Aliaksandr Yarashuk.

Onsdag 11. juni deles Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter ut for 16. gang i Oslo. Årets prisvinner er den belarusiske fagforeningslederen Aliaksandr Yarashuk. Men han kan ikke være til stede. Han sitter fengslet i et av Europas mest autoritære regimer, rett og slett fordi han har brukt livet sitt på å forsvare helt grunnleggende rettigheter for arbeidstakere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Historie

Med post skal landet vinnes (tilbake)

Tom Kristiansen (28. oktober) svarer ikke på det mest vektige poenget Lars Borgersrud gjør i sitt innlegg i Klassekampen 23. oktober: « … regjeringens inkompetanse og nøling viste seg også i den mobiliseringen den til slutt foretok; en innkalling av soldatene i hemmelige, umerkede brev til hver enkelt i posten, mens fienden faktisk sto i landet.» Det vil i praksis si at det var ikke Norges militære styrker Nygaarsvoldregjeringen mobiliserte den dagen, det var Postverket. Med post skulle landet forsvares. Frimerker skulle kasten fienden på havet. Statlig post hadde jo noen år i forveien fått egne tjenestemerker, må vite. Det var altså, pussig nok, likevel et system i den galskapen som var norsk rustningspolitikk under Arbeiderpartiet og Venstre i 1930-årene.

Lars Reinertsen
Gaza

Våpenhvile

Hvilende våpen skyter barn. Minst 35, ifølge ­opptelling i går.

Viggo Heimland
Arbeidsinnvandring

Braanens stråmanns­dis­kusjon

Bjørgulv Braanen kommer med noen merkelige påstander her i avisa 28. oktober. Han nevner en debatt som foregikk mellom undertegnede, Boye Ullmann og Heming Olaussen for 17 år siden, og omtaler meg blant annet som daværende leder for fagligpolitisk utvalg i Oslo Ap. På det tidspunktet var jeg ikke engang medlem av Ap (det ble jeg først tre år seinere). Verre er det inntrykket Braanen skaper av at jeg er blant dem han hevder «vil slippe innvandringen helt løs», og som mener at arbeidsinnvandring ikke trenger politisk regulering. I Fellesforbundets byggfagforeninger, som jeg var aktiv i tilbake i 2008, hadde vi solid forankring for parolen «ja til arbeidsinnvandring, nei til sosial dumping». Vi sa velkommen til dem som kom, og opplyste dem om rettighetene deres.

Jonas Bals