To måneders utsulting av Gaza samt en ny militær offensiv har begynt å tære på Europas tålmodighet med Israel. De siste ukene har Frankrike, Storbritannia og Canada truet med sanksjoner mot landet, og Storbritannia har frosset forhandlinger om en egen frihandelsavtale med Israel. Til og med Tyskland, lenge Israels mest hardnakkede støttespiller, fordømmer nå krigføringen i Gaza, og truer med å stanse salg av tyske våpen til Israel. Er Europa endelig klar til å sette grenser for Israel?
Medlemmer av Netanyahus regjering virker foreløpig lite bekymret. Det er ikke så rart. I snart 20 måneder har Israel bombet sykehus, flyktningleirer og boligblokker, og periodevis blokkert innføring av vann, mat og nødhjelp til Gaza, nesten uten å vekke reaksjoner fra vestlige allierte. Storbritannia har siden krigens start solgt våpen til Israel, og statsminister Keir Starmer har forsvart kutt av vann og strømforsyning til Gaza med henvisning til Israels rett til selvforsvar. Britene har også – sammen med franske og spesielt tyske myndigheter – gått langt i å fordømme kritikk av Israel, og likestille det med antisemittisme. Når europeiske ledere nå truer med sanksjoner, kan det lett leses som forsøk på å «dekke egen rygg», ovenfor en hjemlig opinion som blir mer kritisk til Israel.
Nå ser man likevel et skifte i Europa som kan få reelle konsekvenser. Israel har siden 2000 hatt en omfattende handelsavtale med EU, som sikrer frihandel mellom Israel og EU samt etableringsfrihet, kapitalflyt og inkludering i EUs store forskningsprogrammer. 7. mai i år tok Nederlands utenriksminister Caspar Veldkamp til orde for å gjennomgå hvorvidt Israel overholder avtalens artikkel 2, som forplikter partnerne til å vise «respekt for menneskerettighetene». I fjor fremmet Irland og Spania et lignende initiativ som møtte unison motstand fra resten av EU. I år var det annerledes. I et møte 20. mai i år stilte 17 av 28 EU-land seg bak det nederlandske forslaget.
Det skal nå foretas en grundig vurdering om hvorvidt Israel har brutt sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene gjennom krigføringen i Gaza. En slik vurdering ventes å være gjennomført innen EUs neste utenriksministermøte 23 juni. To nøkkelpersoner i prosessen vil være EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, og EUs utenriksminister Kaja Kallas fra Estland. Begge er representanter for det politiske sentrum i EU og har gjentatte ganger uttrykk sterk større til Israel. De siste ukene har begge kommet med mer kritiske uttalelser, og von der Leyen har uttalt at «Israels siste eskalering i Gaza er klart i strid med humanitærretten og folkeretten». Spørsmålet er om EUs vurdering vil konkludere med det opplagte: At Israels handlinger bryter med handelsavtalens artikkel 2, eller om det vil gjøres forsøk et på å glatte over og avdramatisere Israels krigsforbrytelser i Gaza.
«En mulig reaksjon kan være suspendering av Israels handelsprivilegier»
Dersom det konkluderes med at Israel har brutt artikkel 2, kan EU reagere med sanksjoner av ulikt omfang og alvorlighetsgrad. Den mest alvorlige sanksjonen vil være en full terminering av handelsavtalen med Israel. En slik avgjørelse krever et enstemmig vedtak blant EUs medlemsland. Det kommer ikke til å skje. En mer mulig reaksjon kan være en suspendering av Israels handelsprivilegier – den delen av handelsavtalen som sikrer Israel nær tollfri tilgang til EU-markedet. Også dette vil ha reell betydning for Israels økonomi. EU er Israels største handelspartner og 32 prosent av landets handel er med EU. En suspendering av Israels handelsprivilegier vil innebære høyere toll og begrenset markedsadgang i EU-landene. Et slikt vedtak krever støtte fra minst 15 EU-land, som representere minst 65 prosent av EUs innbyggere. EU kan også vedta å stenge Israel ute fra deltakelse i Horisont Europa – EUs store, felles forskningsprogram. En slik mulighet vekker bekymring ved israelske universiteter som har stilt seg tungt bak landets krigføring i Gaza.
Det anses som usannsynlig, men ikke umulig at et tilstrekkelig flertall vil gå inn for å suspendere Israels handelsprivilegier. Bombing av sykehus og nedskyting av palestinere i matkø kan få flere land til å snu de neste ukene. Sterke utspill fra den nye regjeringen peker mot at til og med Tyskland kan være i bevegelse.
Dersom EU velger å suspendere Israels handelsprivilegier eller landets deltakelse i Horisont Europa, så vil det være første gang EU knytter reelle, brede konsekvenser til Israels handlinger. For befolkningen i Gaza vil nok slike reaksjoner fremstå ganske puslete, og minst femten måneder for sent, men det vil også markere et klart brudd med en langvarig EU-linje kjennetegnet av dialog uten press, en linje som har tillatt Israel å ignorere EU som politisk aktør og samtidig nyte full tilgang til EUs indre marked gjennom to tiår. Et europeisk sanksjonsvedtak vil også gi bredere rom for norske sanksjoner mot Israel, og det bør øke presset ytterligere for å få det norske oljefondet helt ut av selskaper som medvirker til Israels krigføring.
Det gjenstår å se om et flertall av EU-landene kan gi slipp på en vanestyrt lojalitet til Israel og er villige til å utøve reelt press mot landets regjering. Dersom det ikke skjer, vil unionens medlemsland ha valgt å opprettholde en passiv, men langt ifra ubetydelig medvirkning til Israels folkemord i Gaza.
