Den amerikanske moralfilosofen og essayisten Susan Neiman var i Stavanger forrige uke på Wonderful World-festivalen, der hun holdt et foredrag om Donald Trump og høyresidas kontrarevolusjon mot «woke» og mangfoldspolitikk, basert på hennes bok «Left is Not Woke» (2023).
Neiman er jødisk amerikaner, oppvokst i sørstaten Georgia i USA, men bor nå i Tyskland, der hun er direktør for Einstein Forum i Potsdam. Hun har studert filosofi ved Harvard, under veiledning av John Rawls og Stanley Cavell, og ved Freie Universität i Berlin og har vært professor ved Yale og Tel Aviv-universitetet. Neiman har skrevet flere bøker, blant annet den selvbiografiske «Slow Fire: Jewish Notes from Berlin» om hennes tid som jødisk kvinne i Berlin på 1980-tallet. I 2019 kom boka «Learning from the Germans» om hvordan amerikanerne kan lære av tyskernes minnekultur for å overkomme sin historie med slaveri og rasisme.
Sporet av
– Woke kommer fra venstreorienterte følelser, fra venstresidas hjerteslag, omsorg for de svakeste. Men det er følelser som har sporet av. De innebærer en avvisning av universalismen og lærdommene fra opplysningstida, sa hun til et tettpakket publikum som hadde møtt fram i Maskinhallen på Tou.
Universalisme er tanken om at noe er allmenngyldig, felles for alle mennesker. Universalismen oppsto med opplysningstida og den franske revolusjonen i 1789 og ble videreført i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948.
– Noen venner sier at jeg ikke er venstre lenger, men jeg sier, nei, nei, det er woke som ikke er venstre.
Neiman velger ikke å gi noen presis definisjon av begrepet «woke», men slik vi forstår henne, bruker hun det om en politikk som fremmer gruppetenkning i motsetning til universalisme. Et av eksemplene hun brukte i Stavanger var striden som oppsto om den nederlandske oversettelsen av Amanda Gormans dikt «The Hill We Climb, som hun leste i Joe Bidens innsettelsesseremoni i 2021. Da den anerkjente forfatteren Marieke Lucas Rijneveld fikk oppdraget, kom det sterk kritikk fordi hun var «hvit».
– Gorman foreslo en hvit forfatter fordi hun likte hennes arbeid, men ble møtt av kritikk fordi svarte bare skulle oversettes av svarte. Resultatet ble at en brun kvinne som bruker hijab, ble satt på jobben. Tyskerne valgte for øvrig en veldig tysk løsning og nedsatte en komité.
– I Norge sies det at all kritikk av woke nå bør forstumme i lys av Trumps oppgjør med «mangfold, likeverd og inkludering», DEI*?
– Trumps begrep «the marxist woke left» henger ikke på greip. Det var venstresidas manglende evne til å kritisere woke fordi vi var redde for at det ble utnyttet av høyresida, som bidro til valgresultatet. Jeg utga boka «The Left is not Woke» på engelsk for to år siden – seinere er den utgitt på fjorten språk – og overalt hvor jeg kommer, møter jeg folk som takker meg for å si det de tenkte og mente, men ikke turte si. På sin egen bisarre måte fant Trump ut at han kunne bruke den generelle misnøyen med woke til å angripe alle former for kamp og aktivisme for sosial rettferdighet.
Neiman er veldig tydelig på at woke ikke er ekstrem venstrepolitikk eller uttrykk for at noen på venstresida har gått for langt, men at ideologien står i direkte motsetning til grunnleggende prinsipper venstresida bygger på.
– Det er veldig reaksjonære ideer, innkapslet i venstreorienterte følelser. Hvis ikke vi kritiserer disse ideene, vil andre gjøre det, sier Neiman.
Tribalisme
Hun mener woke bunner i det hun kaller «tribalisme». Det er et begrep som ikke er så mye brukt i Norge, men beskriver en tenkning der lojalitet til egen stamme eller etnisk gruppe er viktigere enn hensynet til alle innbyggere, til landet eller til en sosial gruppe, for eksempel arbeiderklassen.
– Jeg bruker begrepet tribalisme og ikke identitetspolitikk, fordi identitet er ting vi kan velge, mens tribalisme innebærer at din grunnleggende identitet er bestemt av det du er født som – etnisitet eller biologisk kjønn. Uten universalisme finnes det ikke noe argument mot rasisme, bare en rekke stammer som kjemper om makt, hevder hun.
– I forelesningen snakket du om evnen til abstraksjon, å tenke utover sin egen stamme?
– Ja, reaksjonære tenkere som var motstandere av opplysningstidas ideer, som Joseph de Maistre, sa: «Jeg har sett franskmenn, italienere, russere, og jeg har til og med, takket være Montesquieu, funnet ut at det er persere i verden, men når det kommer til et menneske, har jeg aldri sett ett». Det er selvfølgelig noe riktig i det – vi tilhører forskjellige nasjonaliteter, men mennesker identifiserer seg ikke bare etnisk, men også sosialt, som bonde, adelig, som møller, ja som bøddel, som ikke hadde rett til å berøre andre, men først og fremst som mennesker. Vi må ha evnen til å abstrahere, først fra stamme og etnisk opprinnelse til sosial gruppe og så videre til hele menneskeheten.
– Marxismen er et barn av opplysningstida. Det Marx viste, var at generell menneskelighet, likeverdighet, også forutsetter en materiell basis.
Blant enkelte tilhengere av woke-ideologi har det blitt vanlig å fordømme opplysningstida som rasistisk, eurosentristisk og kolonialistisk. Neiman mener derimot at opplysningstida, ved å definere alle mennesker som likeverdige, skapte et grunnlag for frigjøring fra kolonialisme og alle former for undertrykking. Det at vi fikk lover som skulle gjelde alle, katolikker, protestanter, jøder, og muslimer, var et stort sivilisatorisk framskritt. Tribalismen, på sin side, bidrar til å svekke den felles kampen mellom svarte, hvite og andre folkegrupper.
«Woke kommer fra venstresidas hjerteslag.»
— Susan Neiman
– Hva tenker du om kampanjen for å få flere svarte og kvinner inn i styrerommene?
– Jeg er alltid for å få flere kvalifiserte kvinner og fargede inn, men jeg er aldri for å utnevne noen bare på grunn av deres stammetilhørighet. Det har skjedd mye skade på grunn av det. Trump er ikke spesielt ond når han sier at DEI ga ikke-kompetente mennesker makt – det er rett og slett sannheten. Og alle vet det. Men selvfølgelig, å sette Pete Hegseth til å styre det største forsvarsbudsjettet i verden, er ikke å prioritere kompetanse – det er bare en annen form for identitetspolitikk.
– Du kan forstå hvorfor han slo til mot DEI?
– Nei, jeg kan ikke forstå hvorfor han slo tilbake, for han gir blanke i kompetanse, uansett. Men han var i stand til å gjøre det fordi alle var misfornøyde. Claudine Gay, for eksempel, som var rektor ved Harvard, hun fikk jobben bare på grunn av DEI, og alle visste det. Hun var ille. Jeg ble spurt av brasiliansk tv om hva jeg syntes om Gay. Det var merkelig, men et interessant spørsmål. De som gikk etter henne, var forferdelige mennesker, men på den andre siden gjorde hun en forferdelig jobb – hun plagierte en stor del av arbeidet sitt og ble utnevnt på grunn av DEI. Jeg føler meg komfortabel med å si dette fordi jeg som jøde bosatt i Tyskland, ser dette overalt. Jeg blir invitert fordi de har lest ett eller annet jeg har skrevet eller sagt. De vil ha en jøde, men våre standpunkter er ikke avhengig av vår etnisitet eller religion. Det har vært kontroverser de siste årene, men de tror at alle tenker det samme, sier Neiman, som selv har karakterisert den høyreorienterte israelske regjeringens politikk som tribalisme.
Biden var woke
– Trumps seier var altså delvis et resultat av at venstresida ikke tok oppgjør med tribalisme og woke?
– Joe Biden var jo en veldig woke kandidat. I 2020 vant Bernie Sanders de tre første primærvalgene, før det kom til det fjerde i Sør-Carolina, der det var mange svarte velgere. Biden annonserte da at han ville utnevne den første svarte kvinnen til høyesterett. Jeg syntes det var en forferdelig ting å gjøre. Det underminerte Ketanji Brown Jacksons autoritet som høyesterettsdommer. Hun var bedre kvalifisert enn mange andre som satt der, men det var tribalistisk politikk: Stem på meg, så vil jeg utnevne en av «deres».
Det er liten tvil om at Neiman er en sterk tilhenger av Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez.
– Og du synes ikke Sanders og Ocasio-Cortez er woke?
– Nei, de er gode sosialdemokrater. Hillary Clinton, som er en hardcore nyliberalist, angrep Sanders veldig hardt i 2016, som en «gammel hvit mann», som var for lite opptatt av rase og kjønn. Hun smisket med woke og tribalismen.
– Sanders og Ocasio-Cortez snakker også om svartes rettigheter og minoriteter?
– Ingen nekter for at svarte er mer undertrykt enn hvite i USA, men Sanders’ budskap var universelt. Vi har mistet arbeiderklassen i USA, men også i Tyskland, ved å fokusere på symbolske saker i stedet for ulikhet, makt og økonomi.
Striden om woke handler ifølge Neiman ikke om forskjeller i stil eller tone. Det går til hjertet av hva det betyr å stå til venstre. Woke bryter med ideer som har vært grunnleggende for venstresida i over 200 år.
– Det var universalismen, konkretisert i internasjonal solidaritet, som skilte venstre fra høyre. Det handlet om å bry seg om streikende gruvearbeidere i Wales, republikanske frivillige i Spania og frihetskjempere i Sør-Afrika, uavhengig av om de kom fra din egen «stamme» eller ikke. Det som forente, var ikke blodslinjer, men prinsipper. Ikke det vi var født som, men det vi trodde på og holdt høyt.
Hun mener tenkningen om blodslinjer har blitt så utbredt at vi nesten har blitt vant til det.
– Jeg leste for eksempel i The New York Times før valget i USA i fjor, der det sto at til tross for at Kamala Harris hadde indiske røtter, ville en regjering under hennes ledelse være mindre forståelsesfull overfor Modis hindunasjonalisme. Unnskyld meg, men skulle det å ha en indisk mor, gjøre henne til en hindunasjonalist, spør Neiman opprørt.
Opptatt av rettferdighet
Neiman mener høyrepopulistene nå vinner fram fordi venstresida ikke har brei appell og ikke snakker om økonomi, sosial velferd og rettigheter for alle.
– Jeg er motstander av woke og tribalisme ikke bare fordi det er nøkkelen til å vinne tilbake arbeiderklassen, men fordi jeg tror folk ikke bare er opptatt av sin egen materielle situasjon, men av rettferdighet. Marx sa at grunnen til at arbeiderklassen var en motor for revolusjonen, var at den var den universelle klassen. Det er ikke spørsmål om å få mer makt for «min» gruppe, men om å etablere et rettferdig samfunn. Jeg tror ikke folk bare lever for brød – de vil leve i en rettferdig verden. De er opptatt av hvordan systemet fungerer i sin helhet. Alle kan se at det er dypt urettferdig, for eksempel hvor ekstremt dekadent de rikeste lever. Men hvordan kunne for eksempel latinamerikanere og svarte i USA stemme for en mann som har vært åpenlyst rasist i årevis – hvis deres primære lojalitet var til deres etniske gruppe? På venstresida trodde mange at Trumps kvinneforakt gjorde at kvinner i stort antall ville gå til urnene. Julia Roberts hadde for eksempel en kampanje der hun postet meldinger fra kvinners baderom, der hun sa at din stemme er hemmelig, din mann vet ikke hva du stemmer. Men kvinner reddet ikke valget. Det viser tomheten i at etnisitet og kjønn er de primære identitetene som bestemmer folks stillingtaken, slår Susan Neiman fast.
* DEI er en forkortelse for «Diversity, Equity and Inclusion», mangfold, likeverd og inkludering.
