Den hebraiske bibelen forteller historien om Gideon, en militær leder og hærfører som ble valgt av Gud for å frigjøre Israels folk. Han marsjerte mot en hær av midjanitter og amalekitter – Israels evige fiender – som hadde krysset Jordanelva. Gideon er sagnomsust for å ha gitt israelittene en avgjørende seier.
Allerede abonnent? Logg inn
I fjor høst vedtok fylkestinget i Innlandet å legge ned fire skolesteder og to videregående skoler. Over lengre tid hadde lokalbefolkningen mobilisert til kamp, men skolene lot seg ikke redde. I Lom og Solør bestemte innbyggerne seg for å ta saken i egne hender. Får de det som de vil, kan de allerede til høsten ønske ungdommen velkommen til de private alternativene Jotunheimen videregående skole og Solør private videregående skole. Søknadene ligger nå på Udirs bord, som har sagt at de vil vektlegge fylkeskommunens uttalelse. Hva politikerne har å si, er enda uvisst. Fylkesadministrasjonen, som var de som foreslo å legge ned skolene i utgangspunktet, er negative til privatskolene, fordi det vil ramme det offentlige tilbudet.
Anna KrokeneHva ville Astrid Lindgren ha gjort? Hva ville hun ha sagt? Jeg tenkte på henne da jeg hørte Sarah Gaulin i Likestilling- integrering og mangfold (Lim) og Noor Bhatti fra Muslimsk Dialognettverk debattere hijab-forbud for barn under 15 år på «Dagsnytt 18» før helga. Begge argumenterte med barnekonvensjonen. Men hva er egentlig beste for ei jente under 15 år – å gå med hijab, eller ikke? Kanskje Astrid Lindgren ville sagt at spørsmålet var feil stilt. Hijab-debatten dukker opp med jevne mellomrom. Den skaper støy på sosiale medier, den splitter befolkningen, og i verste fall kan den føre med seg en del skittkasting og hatkriminalitet. Jenter med hijab får sin del av dritten. Samtidig er det blant jentene med hijab vi finner dem som utsettes for alvorlige former for sosial kontroll. Astrid Lindgren var ikke så glad i regler eller kontroll.
Åse BrandvoldByråkratiet har fått eit dårleg rykte, og det har vorte veldig populært å skulle svekkje det eller gjere det mindre. Erna Solberg og Høgre går no til val på å avbyråkratisere, og Elon Musk gjorde det til si hovudoppgåve i 130 dagar. Viss du trur at byråkrati er noko negativ, så kan du jo forsøkje å vitje ubyråkratiske statar som Somalia, Sudan eller Syria. Byråkrati er nemleg kjenneteiknet på ein moderne, sivilisert, effektiv og velfungerande stat. Byråkrati tyder at samfunnet vert styrt etter reglar og faste strukturar, at alle vert handsama likt, og at familieband eller venskap ikkje spelar inn når avgjerder vert fatta eller folk vert tilsett. Når folk er irriterte på byråkratiet, seier dei gjerne at det burde bli nytta meir skjønn. Å nytte skjønn i staden for rigide reglar, er å opne for forskjellsbehandling og venetenester. Det er likevel ikkje slik at meir byråkrati alltid er betre.
Aleksander Åsnes