Onsdag døde Ngugi wa Thiong’o, 87 år gammel. Kenyaneren ble regnet som en av det afrikanske kontinentets viktigste forfattere og ble lenge spådd å vinne nobelprisen i litteratur.
Ngugi levde i eksil i USA, der han arbeidet som litteraturprofessor. Bøkene var fulle av politisk sprengstoff og gjorde ham upopulær hos styresmaktene i Kenya.
Blant Ngugis romaner kan nevnes debuten «Ikke gråt, barnet mitt» (1964) og «Blodige kronblad» (1977), som i sin tid ble oversatt til norsk av Reidulf Molvær.
Da Klassekampen slår på tråden til Molvær, framhever han Ngugis betydning for andre afrikanske forfattere.
– Han gjorde Øst-Afrika til en litterær stormakt, sier Molvær.
Blant de tre store
Ngugi var nasjonalist og opptatt av at det kenyanske folket skulle bli helt fritt fra den britiske koloniseringen, som offisielt tok slutt i 1963.
– Han kjempet for afrikanernes verdighet og ville frigjøre hjemlandet kulturelt. Det dreide seg om å avkolonisere ikke bare kroppen, men sinnet – om å bli helt selvstendig og stolt av landet sitt.
Litteraturprofessor Helge Rønning har fulgt Ngugis forfatterskap, og også han understreker kenyanerens plass blant de aller ypperste i afrikansk litteratur.
– Han tilhører en toneangivende generasjon som trådte fram på 1950- og 1960-tallet. Ngugi, Chinua Achebe og Wole Soyinka er de tre mest betydningsfulle, sier han.
Koloni og utbytting
Ngugis forfatterskap kan deles opp i flere epoker, mener Rønning.
– De første romanene, fra «Ikke gråt, barnet mitt» til «Hvetekornet», skrev han på engelsk. De tar utgangspunkt i Kenyas historie og forteller om å være fanget mellom en kolonisituasjon og en frigjøringsbevegelse, sier han.
På slutten av 1970-tallet ble Ngugi fengslet etter å ha skrevet et teaterstykke som var svært kritisk til den kenyanske regjeringen.
Tida i fengsel ble et vendepunkt, forteller Rønning.
«Han gjorde Øst-Afrika til en litterær stormakt.»
— Reidulf Molvær, oversetter
– Da skrev han romanen «Djevelen på korset» – på morsmålet kikuyu, ikke på engelsk, sier han.
Siden fortsatte Ngugi å skrive på kikuyu, med elementer fra muntlig fortellertradisjon. Bøkene kretser om kolonialisering, afrikansk diktatur, økonomisk utbytting og såkalt nykolonialisering.
– Et eksempel er det nåværende regimet i Kenya, som lokker til seg internasjonale kapitalinteresser som tar fra bøndene og øker forskjellen på fattig og rik, sier Rønning.
Afrikansk, ikke engelsk
Diktatur var emnet for romanen «Wizard of the Crow» (2006), om et fiktivt afrikansk land som regjeres av en despot. «The Perfect Nine» (2018) tok utgangspunkt i kikuyuenes skapelsesmyte og blandet realisme og allegori. Den ble nominert til Bookerprisen, som første roman på et afrikansk språk.
Det språkpolitiske ble svært viktig for Ngugi, forteller Rønning.
– Han mente at afrikanske forfattere måtte skrive på sine morsmål, sier han.
Det skapte atskillig diskusjon i litterære kretser. Særlig fikk Ngugi kritikk fra nigerianske forfattere som mente at engelsk også måtte regnes som et afrikansk språk.
– Det mente Ngugi var en myte. Afrikanske språk er de som er utviklet i Afrika, selv om de naturligvis har sugd til seg andre elementer, sier Rønning.
