Roman

Intrikat lek

Rune Christiansen leker med sjangerkonvensjoner, krim og filmreferanser. Det blir i overkant innviklet.

Splatter: Fra filmplakaten til den amerikanske remaken av «The Red Queen Kills Seven Times» (1972). Foto: Wikimedia CommonsSplatter: Fra filmplakaten til den amerikanske remaken av «The Red Queen Kills Seven Times» (1972). Foto: Wikimedia Commons

Rune Christiansen

Tragedie under drivende skyer

Forlaget Oktober 2025, 232 sider

Rune Christiansens bøker veksler elegant mellom ulike sjangre – romaner, dikt og essays. De kan med utbytte leses om hverandre, som innganger til Christiansens særegne univers, myldrende av referanser til film, musikk og litteratur, med en til dels labyrintisk effekt. «Tragedie under drivende skyer» går lenger i en slik retning enn for eksempel «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» (2014), etter min smak den beste romanen i en løst sammenhengende serie av kvinneportretter. Årets fortelling, formet som et kriminalmysterium med innlagte klisjeer, er Christiansens femte på rad med en kvinne som hovedperson.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Intrikat lek

Rune Christiansen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Rune ­Christiansen

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

Rune Christiansen

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.