Roman

Intrikat lek

Rune Christiansen leker med sjangerkonvensjoner, krim og filmreferanser. Det blir i overkant innviklet.

Tom Egil Hverven
Splatter: Fra filmplakaten til den amerikanske remaken av «The Red Queen Kills Seven Times» (1972). Foto: Wikimedia CommonsSplatter: Fra filmplakaten til den amerikanske remaken av «The Red Queen Kills Seven Times» (1972). Foto: Wikimedia Commons

Rune ­Christiansen

Tragedie under drivende skyer

Forlaget Oktober 2025, 232 sider

Rune Christiansens bøker veksler elegant mellom ulike sjangre – romaner, dikt og essays. De kan med utbytte leses om hverandre, som innganger til Christiansens særegne univers, myldrende av referanser til film, musikk og litteratur, med en til dels labyrintisk effekt. «Tragedie under drivende skyer» går lenger i en slik retning enn for eksempel «Ensomheten i Lydia Ernemans liv» (2014), etter min smak den beste romanen i en løst sammenhengende serie av kvinneportretter. Årets fortelling, formet som et kriminalmysterium med innlagte klisjeer, er Christiansens femte på rad med en kvinne som hovedperson.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

I sin nye roman tar Vigdis Hjorth moralske dilemmaer inn på den brune puben. – Desto lenger samtalen varer, desto større blir behovet for en brun pub.

Nordisk råd

Danskenes nye litterære kanon er del av en for­svars­plan.

Kommentar

Hvorfor gidder Sophie Elise å bruke tida si på Jon Fosse-lesere?