På tampen

Beisk indremedisin

Historia om Nadav Lapids filmsatire «Yes» viser at det enno finst ein debatt om sionisme i Israel.

Guri Kulås
Går som ei and, gakkar som ei and …: Ariel Bronz spelar musikaren som prostituerer seg både seksuelt og kunstnarisk i Nadav Lapids «Yes». Hovudrolla, mykjeseiande kalla Y. etter den hebraiske bokstaven yod, er i seg sjølv ei drøfting av jødisk identitet. Foto: Cannes filmfestivalGår som ei and, gakkar som ei and …: Ariel Bronz spelar musikaren som prostituerer seg både seksuelt og kunstnarisk i Nadav Lapids «Yes». Hovudrolla, mykjeseiande kalla Y. etter den hebraiske bokstaven yod, er i seg sjølv ei drøfting av jødisk identitet. Foto: Cannes filmfestival

For den som berre ser Israel gjennom krigsdekkinga i norske media, har den israelske allmenta verka nær monolittisk etter 7. oktober. Upåverka endåtil av freds­krava frå familiane til gislane. Og spør du den kanskje mest internasjonalt kjende israelske filmskaparen for tida, den høgmælte anti-sionisten Nadav Lapid, vil han i sterke ordelag stadfesta at ytringsrommet i fødelandet er uleveleg trongt, og har vore det lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Medier

Donald Trump nekter CNN, Politico og MS Now adgang til Det hvite hus – og lover flere utkas­telser. Valget i november kan være årsaken, tror medie­fors­ker.

Bøker

Forlaget Dreyer meldte opp boka «Terror» til innkjøps­ord­ningen – selv om en nesten lik utgave ble kjøpt inn i 2017. Frekt, mener anmelder Frida Skatvik.

Kulturtirsdag

I Andeby er kunst enten verdifulle status­ob­jekter skurker stjeler, eller søppel tvilsomme kultur­ar­bei­dere skaper.