På tampen

Beisk indremedisin

Historia om Nadav Lapids filmsatire «Yes» viser at det enno finst ein debatt om sionisme i Israel.

Guri Kulås
Går som ei and, gakkar som ei and …: Ariel Bronz spelar musikaren som prostituerer seg både seksuelt og kunstnarisk i Nadav Lapids «Yes». Hovudrolla, mykjeseiande kalla Y. etter den hebraiske bokstaven yod, er i seg sjølv ei drøfting av jødisk identitet. Foto: Cannes filmfestivalGår som ei and, gakkar som ei and …: Ariel Bronz spelar musikaren som prostituerer seg både seksuelt og kunstnarisk i Nadav Lapids «Yes». Hovudrolla, mykjeseiande kalla Y. etter den hebraiske bokstaven yod, er i seg sjølv ei drøfting av jødisk identitet. Foto: Cannes filmfestival

For den som berre ser Israel gjennom krigsdekkinga i norske media, har den israelske allmenta verka nær monolittisk etter 7. oktober. Upåverka endåtil av freds­krava frå familiane til gislane. Og spør du den kanskje mest internasjonalt kjende israelske filmskaparen for tida, den høgmælte anti-sionisten Nadav Lapid, vil han i sterke ordelag stadfesta at ytringsrommet i fødelandet er uleveleg trongt, og har vore det lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Akademia

Norske univer­si­teter får så stor grunn­be­vilgning at de ikke skal trenge å søke om eksterne midler, mener tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Kommentar

Vestfossen Kunst­la­bo­ra­to­rium gjør alvor av kultur­livets moteord.

Bøker

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammens­veien 99, kanskje for siste gang.