Album

Anmeldelse

Tune-Yards

Better Dreaming

4AD/Playground

Merrill Garbus og Nate Brenner i Tune-Yards (eller tUnE-YaRdS) har en helt egen måte både å mikse stemmer og rytmer på, der kaoset først lander når kaoset vil – eller når du har spilt platene deres nok ganger, og helst ikke i bakgrunnen. For det er en vanskelig tilgjengelig funk her, en leken og feirende funk som kommer til overflaten hvis vi lar den. Noe som er særlig hørbart i midtpartiet, fra «Limelight» til «How Big Is the Rainbow», der Garbus hyller livet og frykter for barnas framtid i samme åndedrag. Eller som hun synger i den ganske så nydelige indiesoul-perlen «Get Through»: We don’t know how we get through, but we do. Enn så lenge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Nourished by Time

The Passionate Ones

Marcus Browns systemkritiske og egenrådige drømmejukeboks.

Highasakite

Testament

Highasakite sitt nye album er grandiost og platt på same tid.

Murry Hammond

Trail Songs of the Deep

Texaneren Murry Hammond var med å starte det eksplosive alt-countrybandet Old 97’s i 1992. (De måtte feste brillene med strikker på scena). Nå spiller han bass og synger både i Old 97’s og Long Ryders. Hammond har alltid levert markante sanger på Old 97’s’ plater, og han har bidratt med overlegen plystring! Plystring er det også plenty av på dette nye, andre soloalbumet hans. En fin-fin samling sanger som tar opp i seg både Marty Robbins og Lee Hazlewood, men også nydelige keyboarddetaljer og stryk som kan minne om Rose City Band. Høydepunkter: «Take This Heart and Lock It Up», «Drying Tear» og «Long American Highway».