Hanna Bolstad har delt denne artikkelen med deg.

Hanna Bolstad har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattIsrael og palestina

Konsekvensen av aner­kjen­nelsen

28. mai i fjor anerkjente Norge Palestina som stat. Nå må vi ta konsekvensen av anerkjennelsen, og avslutte Norges bidrag til Israels okkupasjon gjennom Oljefondets investeringer i Israel og eksport av norske våpen og våpendeler til Israel via USA.

Akkurat nå står slaget i Stortinget om oljefondet fortsatt skal være Europas største investor i den israelske okkupasjonen eller om Norge skal trekke oljefondet ut, slik regjeringa trakk oljefondet ut av Russland umiddelbart etter invasjonen av Ukraina. Rødts forslag om å trekke oljefondet ut av Israel og endre oljefondets regler for å hindre at Norge investerer i folkerettsbrudd, skal stemmes over 4. juni.

I innstillingen fra Stortingets finanskomité ser det mørkt ut: Fra Høyre og Frp er det som ventet ingen vilje til å gjøre noe som helst, men heller ikke Ap er villige til å gjøre noe med oljefondet. Lærdommen fra seieren for ett år siden er imidlertid at kampen ikke er tapt selv om Aps representanter i komiteen sier nei. Det manglet ikke på stemmer som sa at Rødts forslag om å anerkjenne Palestina som stat var dømt til nederlag. Og da Stortingets utenriks- og forsvarskomité behandlet forslaget, var Aps representanter like avvisende som nå.

Så viste folkeviljen seg: I dagene fram til votering i Stortinget var det store demonstrasjoner landet rundt. Over 80.000 signerte oppropet for anerkjennelse av Palestina. I siste liten ga regjeringspartiene etter for presset, og Stortinget vedtok å be regjeringa forberede anerkjennelse av Palestina uten forbehold om en endelig fredsavtale.

Når Norge har anerkjent Palestina som stat, er det både ulogisk og i strid med folkerettens grunnprinsipper å undergrave den palestinske statens eksistens ved å investere i den israelske okkupasjonen og våpnene som brukes til å okkupere palestinsk land.

Det er mulig å få regjeringa til å snu med massiv folkelig mobilisering denne gangen også. Forslagene om å ta oljefondet ut av Israel og hindre investeringer i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, har nemlig støtte fra hele fagbevegelsen, 50 organisasjoner og 62 prosent av befolkningen, inkludert 72 prosent av Aps velgere.

Klarer vi å mobilisere disse kreftene frem mot avstemningen på Stortinget 4. juni, er målet om å gjøre slutt på Israels over 75 år med straffrihet innen rekkevidde. Om Oljefondet trekkes ut av Israel, vil det sende sjokkbølger inn i Netanyahus apartheidregime og styrke motstanden mot folkemordet både i og utenfor Israel.

Denne gangen får vi i tillegg drahjelp av et stemningsskifte i viktige vestlige land. Når selv trofaste Israel-allierte som Storbritannia, Frankrike og Canada truer med sanksjoner finnes det ingen unnskyldning for at en Ap-regjering skal fortsette å beskytte Israel med fritak fra straffetiltakene vi – med god grunn – bruker mot Russland.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Ruspolitikk

Den ulogiske libe­ra­li­teten

Etter 13 år i arbeid i psykiatrien, der mykje kom til å handla om rus og psykiatri, er det med undring eg ser all naiviteten som blir lasta inn i ei ny liberaliserande rusreform, for å omdanna rusproblema til behov for helsehjelp. Dette «rusfenomenet» i rikdomssamfunn, som sporar av tallause unge frå sjølvhjelpne liv, og tar frå dei næraste omgjevnadene deira forventa liv. Som no skal tilførast slik liberal forståing, at mogeleg hjelp blir endå lengre unna det mogelege. Medan nye generasjonar får rusa seg bort med rett til rusmiddel til eige bruk! Veit dei ingenting om narkotikaen si makt desse rusnaivistane, så burde dei få seg eit vikariat i dagens hjelpande system for å realitetsorienterast om kor vanskeleg og totalkrevjande hjelp kan vera. Og kor sjeldan hjelp lukkast mot narkotikaen si makt over unge liv. Sjølv gjekk eg til dette arbeidet med mange spørsmål om det som blei gjort og kunne gjerast. Etter 14 dagar i dette alvoret var liberaliteten dunsta bort. I åra eg jobba med dette måtte eg òg erkjenna kor ofte det fåfengde vart resultat, same kva hjelp ein prøvde.

Høyre

Høyre-støtte gir super­profitt

Aftenposten har beregnet hvor mye en del av høyresidens mer velstående støttespillere tjener hvis den samme høyresiden vinner valget og fjerner formuesskatten. Witzøe-familien Kvarv AS, med en formue på over 30 milliarder, har gitt i overkant av 8,75 millioner til «Fellesaksjonen for verdiskaping». Hvis høyresiden vinner valget og fjerner formuesskatten, vil Gustav Magnar Witzøe og Gustav Witzøe til sammen tjene den nette sum av kr 404.026.799. Avkastningen blir altså nærmere 4617 prosent. Christen Sveaas har gitt fem millioner til Høyre. Sveas’ formue i 2023 var bare på 3,3 milliarder og han vil tjene tilsvarende mindre, kr 36.362.124. Men en avkastning på 727 prosent er heller ikke så verst.

Israel

Når realpo­litikk trumfer menneske­verdet

Statsminister Jonas Gahr Støre avviser fortsatt å trekke Oljefondets investeringer ut av selskaper som bidrar til Israels folkemord og okkupasjon – selv etter sterk kritikk fra Aps egne lokallag i Oslo. Til Klassekampen 12. juni gjentar Støre forklaringen om at «Oljefondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel». Dette argumentet har blitt tilbakevist mange ganger. Allerede fire dager etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, besluttet regjeringen å trekke Oljefondets investeringer ut av alle russiske selskaper. Den handlet raskt og resolutt – uten råd fra Etikkrådet og uten å vente på EUs sanksjoner. Oljefondet ble brukt som et utenrikspolitisk virkemiddel. Glem bortforklaringene.