28. mai i fjor anerkjente Norge Palestina som stat. Nå må vi ta konsekvensen av anerkjennelsen, og avslutte Norges bidrag til Israels okkupasjon gjennom Oljefondets investeringer i Israel og eksport av norske våpen og våpendeler til Israel via USA.
Akkurat nå står slaget i Stortinget om oljefondet fortsatt skal være Europas største investor i den israelske okkupasjonen eller om Norge skal trekke oljefondet ut, slik regjeringa trakk oljefondet ut av Russland umiddelbart etter invasjonen av Ukraina. Rødts forslag om å trekke oljefondet ut av Israel og endre oljefondets regler for å hindre at Norge investerer i folkerettsbrudd, skal stemmes over 4. juni.
I innstillingen fra Stortingets finanskomité ser det mørkt ut: Fra Høyre og Frp er det som ventet ingen vilje til å gjøre noe som helst, men heller ikke Ap er villige til å gjøre noe med oljefondet. Lærdommen fra seieren for ett år siden er imidlertid at kampen ikke er tapt selv om Aps representanter i komiteen sier nei. Det manglet ikke på stemmer som sa at Rødts forslag om å anerkjenne Palestina som stat var dømt til nederlag. Og da Stortingets utenriks- og forsvarskomité behandlet forslaget, var Aps representanter like avvisende som nå.
Så viste folkeviljen seg: I dagene fram til votering i Stortinget var det store demonstrasjoner landet rundt. Over 80.000 signerte oppropet for anerkjennelse av Palestina. I siste liten ga regjeringspartiene etter for presset, og Stortinget vedtok å be regjeringa forberede anerkjennelse av Palestina uten forbehold om en endelig fredsavtale.
Når Norge har anerkjent Palestina som stat, er det både ulogisk og i strid med folkerettens grunnprinsipper å undergrave den palestinske statens eksistens ved å investere i den israelske okkupasjonen og våpnene som brukes til å okkupere palestinsk land.
Det er mulig å få regjeringa til å snu med massiv folkelig mobilisering denne gangen også. Forslagene om å ta oljefondet ut av Israel og hindre investeringer i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, har nemlig støtte fra hele fagbevegelsen, 50 organisasjoner og 62 prosent av befolkningen, inkludert 72 prosent av Aps velgere.
Klarer vi å mobilisere disse kreftene frem mot avstemningen på Stortinget 4. juni, er målet om å gjøre slutt på Israels over 75 år med straffrihet innen rekkevidde. Om Oljefondet trekkes ut av Israel, vil det sende sjokkbølger inn i Netanyahus apartheidregime og styrke motstanden mot folkemordet både i og utenfor Israel.
Denne gangen får vi i tillegg drahjelp av et stemningsskifte i viktige vestlige land. Når selv trofaste Israel-allierte som Storbritannia, Frankrike og Canada truer med sanksjoner finnes det ingen unnskyldning for at en Ap-regjering skal fortsette å beskytte Israel med fritak fra straffetiltakene vi – med god grunn – bruker mot Russland.
