DebattHøyre

Høyre-støtte gir superprofitt

Pål Jensen (Ski)

Aftenposten har beregnet hvor mye en del av høyresidens mer velstående støttespillere tjener hvis den samme høyresiden vinner valget og fjerner formuesskatten. Witzøe-familien Kvarv AS, med en formue på over 30 milliarder, har gitt i overkant av 8,75 millioner til «Fellesaksjonen for verdiskaping». Hvis høyresiden vinner valget og fjerner formuesskatten, vil Gustav Magnar Witzøe og Gustav Witzøe til sammen tjene den nette sum av kr 404.026.799. Avkastningen blir altså nærmere 4617 prosent. Christen Sveaas har gitt fem millioner til Høyre. Sveas’ formue i 2023 var bare på 3,3 milliarder og han vil tjene tilsvarende mindre, kr 36.362.124. Men en avkastning på 727 prosent er heller ikke så verst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ruspolitikk

Den ulogiske libe­ra­li­teten

Etter 13 år i arbeid i psykiatrien, der mykje kom til å handla om rus og psykiatri, er det med undring eg ser all naiviteten som blir lasta inn i ei ny liberaliserande rusreform, for å omdanna rusproblema til behov for helsehjelp. Dette «rusfenomenet» i rikdomssamfunn, som sporar av tallause unge frå sjølvhjelpne liv, og tar frå dei næraste omgjevnadene deira forventa liv. Som no skal tilførast slik liberal forståing, at mogeleg hjelp blir endå lengre unna det mogelege. Medan nye generasjonar får rusa seg bort med rett til rusmiddel til eige bruk! Veit dei ingenting om narkotikaen si makt desse rusnaivistane, så burde dei få seg eit vikariat i dagens hjelpande system for å realitetsorienterast om kor vanskeleg og totalkrevjande hjelp kan vera. Og kor sjeldan hjelp lukkast mot narkotikaen si makt over unge liv. Sjølv gjekk eg til dette arbeidet med mange spørsmål om det som blei gjort og kunne gjerast. Etter 14 dagar i dette alvoret var liberaliteten dunsta bort. I åra eg jobba med dette måtte eg òg erkjenna kor ofte det fåfengde vart resultat, same kva hjelp ein prøvde.

Jarle Tufta
Israel

Når realpo­litikk trumfer menneske­verdet

Statsminister Jonas Gahr Støre avviser fortsatt å trekke Oljefondets investeringer ut av selskaper som bidrar til Israels folkemord og okkupasjon – selv etter sterk kritikk fra Aps egne lokallag i Oslo. Til Klassekampen 12. juni gjentar Støre forklaringen om at «Oljefondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel». Dette argumentet har blitt tilbakevist mange ganger. Allerede fire dager etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, besluttet regjeringen å trekke Oljefondets investeringer ut av alle russiske selskaper. Den handlet raskt og resolutt – uten råd fra Etikkrådet og uten å vente på EUs sanksjoner. Oljefondet ble brukt som et utenrikspolitisk virkemiddel. Glem bortforklaringene.

Camilla Hansen
Eu

EØS som vedheng

EØS-avtalen er rett og slett ikke innrettet for å håndtere den utviklingen man har sett i EUs lovgivning de siste årene, skriver Varg Folkman i artikkelen «EUs geopolitiske vending» i Klassekampen 7. juni. EU-kommisjonen har påtatt seg rolla som en geopolitisk aktør, med egne kommissærer for utenriks- og forsvarspolitikk. Energiomstilling, europeisk opprustning, handelspolitikk og tilgang til andre lands ressurser står høyere på agendaen enn det indre markedet. Unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk er i prinsippet uten relevans for EØS-avtalen. Strømmen av initiativer på det utenrikspolitiske området kan påvirke det indre markedet i varierende grad, men de er som Folkman påpeker ofte hjemlet i deler av EU-retten som er Norge og EØS-avtalen uvedkommende. Hans bekymring er at Norge med dette «faller på utsiden». Mens resten av kloden, USA inkludert, ser på et EU i stagnasjon som mer og mer irrelevant, spiller EU geopolitisk melodrama, med seg sjøl i en hovedrolle. Kommisjonen uttaler seg på vegne av en Union den knapt har kontroll på; med sitt «anti-diplomati» fyrer den oppunder krigsfaren i Europa, og den preker om høyverdige moralske verdier som EU sjøl ikke etterlever. EØS-konstruksjonen med to separate pilarer, en for EU og en for EØS/Efta-statene, ble til fordi Efta-statene motsatte seg at EU kunne diktere Efta-statenes interne lovgivning, forvaltning og interne beslutningsprosesser.

Jan R. Steinholt