Dagboka

Urett

Sparebank1 Nord-Norge, landsdelens største sparebank, skriver på sine nettsider at de er til «For deg, for meg, for alle oss.» Noen burde melde dem til Konkurransetilsynet for ulovlig markedsføring. Dyktige journalister i Dagens Næringsliv har avslørt at banken slett ikke er for alle. Er du en vanlig person som setter sparepengene dine på konto i Sparebank1 Nord-Norge, får du nå en avkastning på 2,35 prosent i året. Er du en av de cirka 60.000 voksne mennesker i Norge med verge, er bildet et helt annet. Her snakker vi folk som ikke er i stand til å ivareta egne økonomiske interesser, grunnet for eksempel utviklingshemming, psykiske lidelser, demens, alvorlige rusproblemer eller alvorlig sykdom eller skade. Personer i denne gruppa, under vergemål, har siden 2020 fått en rentesats hos Sparebank 1 Nord-Norge på 0,15 prosent. Det er ingenting! Ifølge Statsforvalteren i Finnmark har banken 166 millioner kroner fra folk med verge på denne rentesatsen.

Jo Røed Skårderud

Dagbladet

Danby Choi seier i ein podkast at då han som 20-åring byrja i Dagbladet, så var det den kulaste avisa i landet. Kul er sjølvsagt ein subjektiv storleik, men eg må likevel seie at eg stussar litt over det. Det er berre 12 år sidan, og så vidt eg hugsar var Dagbladet allereie då veldig irriterande. No er uansett alle samde om Dagbladet ikkje er kul lenger, og heller ikkje god. Særleg lesarane ser ut til å meine det, for dei forlèt det søkkande skipet i hopetal. Heile ti prosent av opplaget har forsvunne på eitt år. No er det totale opplaget til Dagbladet på nett og papir berre litt meir enn dobbelt så stort som Klassekampens. Til DN seier utanrikskommentatoren Asle Toje at «Dagbladet har gått til hundene, og i likhet med individer som går til hundene, insisterer de på at alt går veldig bra».

Aleksander Åsnes

Samtykke 29

Kvinner med sterk utviklingshemming, som i utgangspunktet skulle få tannbehandling og derfor lå i narkose, har blitt sendt til gynekologisk undersøkelse uten at det ble fattet vedtak om tvangsbruk. Flere hadde også fått innsatt spiral. Det viser et tilsyn med Sørlandet sykehus utført av Statsforvalteren i Agder. Gynekologisk undersøkelse og innsetting av spiral er svært inngripende – enten man er fullt ut samtykkekompetent eller ikke. Og regelverket for medisinskbehandling av personer som ikke kan samtykke, for eksempel på grunn av utviklingshemming eller psykisk sykdom, er klinkende klart: Det skal det fattes tvangsvedtak. Det er viktig av mange grunner, ikke minst fordi det stiller krav til begrunnelse for, og dokumentasjon av, inngrepet. I tillegg utløser det klagerett, noe som er viktig for å kontrollere helse- og omsorgstjenestene. Dessverre tror jeg det er store mørketall på fette feltet.

Pernille Ekornrud Grøndal