Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kulturtirsdag

Kunstens nytte

Tate Modern feirer sine første 25 år. Men ledelsen virker mer opptatt av dem som ikke interesserer seg for museet, enn av dem som oppsøker det.

POLITISK: Tate-direktør Maria Balshaw later til å være mer opptatt av underbygge museers «sterke sosiale hensikt» enn av spørsmål om kunstens kvalitet. Her poserer hun foran en av museets nyervervelser, Joan Mitchells maleri «Iva» (1973). Foto: BEN STANSALL, AFP/NTB

Et London-klenodium med formidabel påvirkningskraft jubilerer. En maidag i 2000, i kjølvannet av 1990-årenes skjerpede kulturelle selvtillit i Storbritannia, slo Tate Modern opp dørene for første gang. I tiden som fulgte, skulle institusjonen ikke bare komme til å vokse seg stadig større. Kunstmuseet i kraftstasjonen fra etterkrigsårene på Themsens sørside ble en avgjørende bidragsyter i omdannelsen av samtidskunst fra høy- til popkultur. Beliggenheten i en av klodens viktigste turistbyer var med på å gjøre endringen utpreget internasjonal.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen