DebattFred og rettferdighet

Palestinernes bødler er ikke ukrainernes frigjørere

Marielle Leraand (Leder i Fred og rettferdighet (FOR))

Tale Hammerø Ellingsvåg hevder i Klassekampen 24. mai at vi i FOR skyver palestinernes lidelser foran oss som et middel for å fremme vårt syn på krigen i Ukraina. Realiteten er den motsatte. Det er nesten utelukkende i Nord-Europa at du kan finne folk som genuint tror at de samme statene som leverer alle våpnene Israel trenger for å avlive palestinske barn, altruistisk støtter «ukrainernes forsvarskamp», men her i Nord-Europa er denne vrangforestillinga utbredt. Derfor er det slik at et klart flertall av de over 7000 som skrev under for at FOR skulle få bli et parti, har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Den gruppa som er suverent mest overrepresentert blant våre underskrivere, er nettopp palestinere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ukraina

Vanske­liggjør europeiske krav freds­for­hand­lin­gene?

Fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina er stoppet opp igjen, i skarp kontrast til Trumps valgkampløfte om å avslutte krigen på 24 timer. I mellomtiden fortsetter nedslaktingen av soldater, angrep på sivil infrastruktur og økte spenninger med potensiale for å utløse et kjernefysisk armageddon. Likevel har det skjedd en viss bevegelse som kan ha bragt oss noe nærmere en fredsløsning det siste året. For det første er det nå igjen direkte kontakt mellom atomsupermaktene USA og Russland, og det ble gjenetablert direkte forhandlinger mellom Russland og Ukraina. For det andre har både Russland og Ukraina jenket på de offisielle kravene sine for å stanse krigshandlingene. Mens Ukraina tidligere sto fast på at hele landets internasjonalt anerkjente territorium måtte gjenerobres før forhandlinger, har de nå godtatt en våpenhvile langs de nåværende frontlinjene. Mens Russland tidligere krevde ukrainsk tilbaketrekning fra Donetsk, Kherson og Zaporizjzja før en krigsavslutning, krever de nå «bare» Donetsk – og skal etter sigende ha vært villige til å trekke tilbake styrkene sine fra områdene de okkuperer i Kharkiv og Sumy som kompensasjon.

Aslak Storaker
Medier

Les aviser sammen!

Unge i dag bruker færre tradisjonelle nyhetskilder og konsumerer mye meningsbærende innhold av influensere på sosiale medier. Hvilken rolle har foreldre i denne utviklingen? Jeg vokste opp med å se på Dagsrevyen med foreldrene mine hver dag. Mamma og pappa leste papiraviser ved frokostbordet, jeg også da jeg ble større, og vi hørte på satireprogrammet Hallo i uken til lunsj hver lørdag. Dagsnytt 18 sto dessuten ofte på i bakgrunnen. Konsekvensen? Nyhetene var lett tilgjengelig for oss barna, vi trengte ikke aktivt lete dem opp selv. Vi barna ble konsekvent oppdatert på samfunnet vi lever i, vi fikk anledning til å spørre foreldrene våre direkte om ting vi ikke forsto og vi kunne lytte til deres kommentarer om nyhetsbildet.

Astrid Kristoffersen
Historie

Med Marx, George og Vinje på bygda

To tekstar i Klassekampen onsdag 17. september tek føre seg økonomiske tilhøve på landsbygda, slik dei er handsama av Karl Marx og den amerikanske, økonomiske journalisten og politikaren Henry George. Båe tekstane, «Grunnrentelandet», som går på verseføter, av Ole Kvadsheim, og «Marx på bygda», av Jostein Jakobsen og Trym D. Rødvik, dreier seg ein god del om omgrepet grunnrente. Temaet har vore mykje framme i det siste, særleg i diskusjonen om staten kan ta grunnrente av sjøareal for havbruksnæringa. Men er ikkje sjølve ordet grunnrente ei misforstått anglisisme? Det engelske omgrepet heiter rett nok Ground rent, men rent på engelsk er ikkje rente på norsk, det er leige.

Olav Bakken Jensen