DebattFascisme

Lite lure lettvintheter

Audun Lysbakken (Stortingsrepresentant (SV) og vert i podkasten «Skjebnetid»)

Det er uklart hva Klassekampens redaktør Mari Skurdal vil med sin kritikk av meg på kommentarplass 21. mai. Til det er den for lettvint og lite konkret, siden den i liten grad er knyttet til sitater fra noe jeg har sagt eller skrevet. Når Skurdal framstiller det som om jeg mener Norge «er et førkrigssamfunn hvor fascismen lurer bak hver sving» er det helt uten grunnlag, og hennes sammenligning med George W. Bush er bare dypt usaklig. Skurdal hevder til og med at min holdning til høyresidens kulturkrigere ikke er «særlig demokratisk». Slik blir hennes innlegg et ekko av den samme høyresidens måte å argumentere på: hvis du kritiserer deres meninger og peker på de mulige konsekvensene av dem, er du mot deres ytringsfrihet. I min verden er det en selvsagt del av både demokrati og sunn debatt å komme med hard kritikk av andres meninger. Jeg mener kulturkrigen er farlig, og derfor skriver jeg det. Det er ingen stor overraskelse at Klassekampen er på en annen linje, det er lenge siden Klassekampen markedsførte seg selv som avisen for det kulturradikale Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rasisme

Pale­sti­nere skyves ut av antira­sismen

Når palestinere skyves ut av antirasismen i Klassekampens leder «Ukloke anklager», har Jo Røed Skårderud rett i det avgjørende: Det er uakseptabelt å omtale et forslag om å forby handel med varer fra folkerettsstridige israelske bosettinger som antisemittisk. Skårderud har også rett i at norske jøder er en liten og utsatt minoritet. Jødisk frykt og sorg skal tas på alvor, og ingen jøder skal holdes ansvarlige for Israels handlinger fordi de er jøder. Men det samme prinsippet må gjelde palestinere. De skal ikke gjøres ansvarlige som gruppe for antisemittisme, og palestinsk sorg, frykt og rettighetskamp kan ikke møtes med mistanke som utgangspunkt. Det prinsippet er fraværende både i Skårderuds tekst og i den offentlige samtalen. Det fraværet har politiske konsekvenser. Falske antisemittismeanklager mot boikott og sanksjoner hviler ikke på ingenting. De hviler på israelsk propaganda og antipalestinsk rasisme: den forhåndsstemplede forestillingen om palestinere som mistenkelige, voldelige eller kollektive trusler. Det er slik dehumanisering virker.

Kari Kvernberg Dajani og Olav Faisal Dajani
Fotball-vm

Nå følger tofta rompa!

Ro-ro-ro robåten! Da er det håp! Ikke bare om at den norske skuta skal stevne mot nye seire i VM. Kanskje kan supporterstuntet også føre til at det norske folk gjenoppdager robåten? Nå ligger det til rette. For nå følger tofta rumpa! Det er slutt på å gnikke hull i buksebaken. Rullesetet har entret tur-robåten, fiskerobåten og frakterobåten. Før var dette teknologi forbeholdt konkurranse-robåten. Med rullesetet får roeren brukt de største musklene i kroppen, de som ligger i rumpa og beina. Padleren kaster misunnelig blikk der han sakker akterut med beina låst i et pennal.

Georg Blichfeldt
Sosiale medier

Alders­grensen skal treffe alle barn likt

Samfunnsdebattant Jasvinder Sadana kritiserer regjeringen for å skulle bruke verifiseringsløsninger som vil føre til et sosialt skille med hensyn til hvilke barn som får tilgang til sosiale medier. Men de tekniske løsningene Sadana skisserer, har ikke vært oppe til diskusjon. Dessuten er hele poenget at den lovpålagte aldersgrensen skal treffe alle barn likt. La oss være tydelige – det kommer en aldersgrense. Den skal håndheves. Den tekniske løsningen skal være trygg og tilgjengelig, og alle som oppretter en konto i sosiale medier skal måtte verifisere at de er over aldersgrensen. Arbeiderpartiet ønsker en barndom der barn får være barn. Der lek, vennskap og hverdag ikke blir overtatt av algoritmer og skjermer.

Lene Vågslid og Karianne Tung