Fred og rettferdighet 21. mai
Klassekampen fabrikkerer enighet I boka «Manifacturing Consent. The Political Economy of the Mass Media» fra 1988 presenterte Noam Chomsky og Edward Herman en fem-trinnmodell for hvordan redaksjonelle medier i demokratier bidrar til å stilne kritiske røster og skape konsensus i befolkninga. De fjerde og femte filtrene i modellen kalte forfatterne henholdsvis «flak», eller diskreditering, og å etablere en felles fiende. Under Den kalde krigen ville et vestlig lands felles fiende typisk vært kommunister, men i Norge anno 2025 kan en felles fiende være Russland eller alle nordmenn som har et annet syn på vestlig støtte til Ukraina enn det dominerende synet. Ifølge Chomsky og Herman er «flak», på sin side, negative responser på og sverting av avsenderne av et budskap, for eksempel en kampanje for et politisk parti på offentlige transportmidler.
At de redaktørstyrte mediene i Norge som støtter både norsk Nato-medlemskap og norsk politikk overfor Ukraina (det vil si nesten alle), er samstemte om at partiet Fred og Rettferdighets kampanje i Oslo i mai utgjør russisk propaganda, er ikke overraskende. Ikke bare det, medier som VG, NRK og Aftenposten var raskt ute med å antyde at FORS kampanje kan være finansiert av russere.
Lars Audun Bråten