Nasjonal takt og utakt

Vi bekjemper ikke trumpisme her hjemme ved å importere mislykkede strategier fra andre land.

Nok en 17. mai er overstått, og det er jo bare å glede seg over hvor gode vi er på nasjonaldagsfeiring. Varme, begeistring og fellesskap stråler ut fra hver krik og krok i landet. Glade barn og voksne, pyntet i sin fineste nystrøkne skrud, feirer Grunnloven av 1814 – en av datidas mest radikale og demokratiske forfatninger, som ga en større andel av innbyggerne stemmerett enn i noe annet land i Europa. Så gikk andelen stemmeberettigede tilbake utover på 1800-tallet fordi antallet eiendomsløse husmenn og arbeiderbefolkningen økte sterkt, før de store gjennomslagene kom med alminnelig stemmerett for menn i 1898 og for kvinner fra 1901 til 1913.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nasjonal takt og utakt

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Fokus

Undergangshistoriene om Norge lever i beste velgående. Vi må ikke glemme alt vi har å forsvare.

Ungdom søker seg mot eksistensielle spørsmål og store fortellinger, men blir i stedet tilbudt fragmenterte tullestudier.

I møte med høyresidas nedbygging av velferdsstaten nytter det ikke å gå på defensiven. Det trengs et motangrep, og det nå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Under­gangs­his­to­riene om Norge lever i beste velgående. Vi må ikke glemme alt vi har å forsvare.

Ungdom søker seg mot eksis­ten­si­elle spørsmål og store for­tel­linger, men blir i stedet tilbudt fragmen­terte tulle­stu­dier.

I møte med høyresidas nedbygging av velferds­staten nytter det ikke å gå på defensiven. Det trengs et motangrep, og det nå.

Undergangshistoriene om Norge lever i beste velgående. Vi må ikke glemme alt vi har å forsvare.

Ungdom søker seg mot eksistensielle spørsmål og store fortellinger, men blir i stedet tilbudt fragmenterte tullestudier.

I møte med høyresidas nedbygging av velferdsstaten nytter det ikke å gå på defensiven. Det trengs et motangrep, og det nå.