Akkurat nå

Automatikk

Tusten

Jeg var på en kunstutstilling en gang. Der var det en liten seksjon med automatisme. Det er når kunstneren lar seg hypnotisere eller går inn i en slags transeaktig tilstand for å tegne (eller skrive, tror jeg) det som underbevisstheten skaper. Utstillingen var pinlig. For sånn som jeg husker det, var det bare Strindberg og en del andre mannlige gutter som tegnet nakne damer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Dommer!

Annenhver uke tar jeg ut mye innebygd frustrasjon på en tilfeldig mann i alderen 25–50 år med fløyte i munnen og to kort, et gult og et rødt, på innerlomma. Av og til skammer jeg meg litt over mitt eget temperament, andre ganger er det helt berettiget. Fra 100 meters avstand har jo jeg åpenbart bedre forutsetninger til å vurdere om spilleren på vårt lag var i offside eller ikke. Når det går dårlig med laget mitt – og det gjør det virkelig for tida – virker alle beslutninger å gå feil vei. «Han klepper’n jo ned!», «Det må da være kort!», «Er du blind, eller?», kan jeg finne på å rope. En eller annen gang må jo bare dommeren la seg påvirke av oss som står på tribunen. Alvorlig dommerhets er likevel ikke noe å kimse av.

Ugla

Stilguide

Festivalsesongen er straks over oss. Hva skal du ha på deg for å skape oppmerksomhet og skille deg ut fra mengden? Klassekampens utsendte har dratt på (litteratur)festival for å gi deg sommerens must haves. Unike briller og freshe farger. Det er viktig å style ditt favorittantrekk med et par briller med særpreg. Gjerne runde og eksentriske eller kanskje noen med en fresk farge? Jo synligere, jo bedre. Det er kun fantasien og pengene som setter begrensningene. Ta gjerne på deg en strømpebukse i en knall rød farge, og style den med oransje lang topp og en ullkofte i lillatoner. Du er sikret synlighet og inngang på biblioteket. Et kult accessoir. Det er ingenting som skriker (litteratur)festival mer enn et oppmerksomhetsvekkende tilbehør.

Snuff Poppers

Kjøtt­kver­na

Det er med en viss bismak jeg spiser kjøtt. Jeg vet at jeg burde la det være, men fra tid til annen ryker jeg på en liten godbit fra dyrenes verden. Jeg liker å tenke at jeg ellers lever et relativt klimavennlig liv. Det er få årlige flyspor etter mine vinger, og jeg handler i all hovedsak klærne mine brukt. Derfor kan jeg rettferdiggjøre for meg selv en sporadisk pakke med kjøttdeig. Noe jeg gjorde her forleden. Jeg ankom lokalbutikken med sykkel. Med litt lavt blodsukker skulle jeg buksere en pose med matvarer hjem.

Snuff Poppers