Det blåser en sterk vestavind over det europeiske bokmarkedet. I land som Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland har det vært et markant oppsving i salg av engelskspråklige bøker de siste årene.
I Nederland utgjorde salg av engelskspråklige bøker 25 prosent av den totale bokomsetningen i 2023. I Sverige lå andelen på 17,8 prosent i fjor.
Hvor stor andelen er i Norge, vet ingen: Bokhandlerforeningen ønsker nemlig ikke å gå ut med konkrete salgstall.
«Grunnen til dette er som kjent at ikke alle våre medlemmer ønsker å dele på grunn av konkurransesensitivitet. Det må vi forholde oss til», skriver Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen, i en sms til Klassekampen.
Stein Ove Gudmundsrud, som er direktør i bokhandlerkjeden Ark, ønsker derimot å dele salgstallene med offentligheten.
– Vi vil gjerne ha fakta på bordet, sier Gudmundsrud.
– Vi er gjerne med på å dele tall over salget av utenlandsk litteratur, men vi vil ikke gjøre det aleine.
– Ingen grunn til å dele
Ark-sjefen mener den norske bokbransjen ville være tjent med at salgstallene blir kjent.
– Jeg tror det vil gjøre debatten bedre om statistikken over salget av engelskspråklige bøker blir åpent tilgjengelig. Sannsynligvis kan vi også unngå en misforståelser på den måten, sier han.
Den andre store bokhandlerkjeden i Norge, Norli, er derimot ikke enig med sin argeste konkurrent.
– Jeg ser ingen grunn til at vi skal dele disse tallene. Jeg forstår at det har offentlig interesse, men vi ser på dette som konkurransesensitiv informasjon, sier markedssjef Caroline Heitmann.
– På hvilken måte er dette konkurransesensitivt?
– Enhver utvikling i salgstallene til en konkurrent vil jo være interessant for andre aktører i bransjen.
– I Sverige deler aktørene disse tallene. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i Norge?
– Det er bare at vi i Norge har valgt å ikke dele denne informasjonen. Det er heller ikke slik at man får det totale bildet i Sverige. Amazon deler for eksempel ikke slike opplysninger, svarer Heitmann.
Tipper 18 prosent
«Det er høyst besynderlig at ingen følger andelen av engelske bøker i det norske bokmarkedet», skrev Anders Neraal nylig på bransjenettstedet Bok 365.
Medieforsker Helge Rønning er enig. Han er tydelig på at salgstallene bør offentliggjøres, slik tilfellet er i Sverige.
«Vi vil gjerne ha fakta på bordet.»
— Stein Ove Gudmundsrud, direktør i Ark
– Det er svært viktig med åpenhet rundt dette fordi vi her snakker om en sentralt språklig, kulturpolitisk og litteraturpolitisk spørsmål, sier Rønning.
Han påpeker blant annet at salg av utenlandske bøker på originalspråket får konsekvenser for den oversatte litteraturen i Norge. På bakgrunn av dette har Rønning, sammen med forskerkollega Tore Slaatta, tatt til orde for at også utenlandske bøker bør innlemmes i bokloven.
– Vi tror det vil være fornuftig med en fastprisperiode på disse bøkene også, sier han.
Han tror den samlede omsetningen av utenlandsk litteratur i Norge ligger tett på den svenske – hvor andelen altså er nærmere 18 prosent.
– En vanlig unnskyldning
I Danmark har nettbokhandelen Saxo vært åpen om hvordan salget av engelskspråklige bøker har økt de siste årene. I 2023 utgjorde engelske bøker 43 prosent av bokhandelens samlede omsetning.
Rønning påpeker at det er stor oppmerksomhet rundt de engelske bøkenes dominans i Europa.
– I flere europeiske land ser man nå på de engelske bøkene som en trussel mot den innenlandske litteraturen. I Tyskland har jo flere av de store forlagene sikret seg rettigheter på de engelskspråklige originalene til potensielle bestselgere.
– Bokhandlerkjeden Norli mener dette handler om konkurransesensitiv informasjon. Har de ikke et poeng?
– Det er en vanlig unnskyldning, men jeg ser ikke helt hva som skal være konkurransesensitivt her.
Caroline Heitmann i Norli kan derimot ikke se hvilke kulturpolitiske hensyn som skulle tale for en offentliggjøring av salgstall på utenlandske bøker.
– Flere av de litteraturpolitiske støtteordningene gjelder jo først og fremst norsk litteratur, og denne salgsstatistikken er allerede offentlig.